Norges forhold til Iran

T.v. Mahmoud Ahmadinejad (president)
T.h. Ali Khamenei (Irans åndelige leder og faktiske leder)

Iran har fra 1979 hatt et strengt islamsk styre, med undertrykkelse av befolkningen. Av denne grunn bor det 5 millioner i utlandet, og opposisjonen har i alle år anstrengt seg for å få styrtet regimet, men uten hjelp. Norge har ikke tidligere prøvd å støtte opposisjonen. Det eneste Norge har gjort aktivt, var at Norge i en periode på begynnelsen av 1980-tallet boykottet Iran, men dette har jo ikke hjulpet særlig. Derfor mener jeg at Norge i samarbeid med EU bør jobbe aktivt for å støtte opposisjonen, slik at man muligens kan få et regimeskfte og et virkelig demokratisk styre i Iran. Dessuten må norske myndigheter med Jonas Gahr Støre slutte å snakke bare med Irans president, Mahmoud Ahmadinejad, da han ikke er Irans reelle øverste leder. Den virkelige lederen av Iran er Ayatollah Ali Khamenei, uten hans samtykke vil ingen forandring skje frivillig innenfra i Iran.

Med andre ord, Norge må begynne å snakke med mannen til høyre; Ayatollah Ali Khamenei, og slutt å snakke bare med mannen til venstre (Mahmoud Ahmadinejad). Uten dette kan Norge ikke ha noen forhåpninger om en forandring. Den norske regjering må begynne å støtte den iranske opposisjonen mer aktivt i samarbeid med EU.