torsdag, januar 26, 2006

Bokanmeldelser - Arbeiderlitteratur

I den tidlige bibliotekhistorien fram til omtrent andre verdenskrig var ”arbeiderlitteratur” et kjent begrep, og mye av motivasjon for et fult utbygd bibliotekvesen i Norge. I de siste tiårene har dette kommet mer i bakgrunnen, derfor ønsker jeg å gjøre et forsøk på å gjenopplive dette begrepet. Arbeiderlitteratur omfatter skjønnlitteratur fra arbeiderklassen, biografier og memoarer av / om kjente skikkelser innen arbeiderbevegelsen. Skjønnlitteraturen fra arbeiderklassen har jeg ikke noe spesielt forholdt til men memoarer og biografier har jeg mer forhold til. Derfor vil jeg komme med en kort presentasjon av tre memoarer / biografier fra arbeiderbevegelsen; rettere sagt Arbeiderpartiet:

Du er faren min likevel? Av Rune Gerhardsen
Mitt liv av Gro Harlem Brundland
Kleppepakke av Per Kleppe




Du er faren min likevel?



På baksiden av boken står følgende: Som gutt var det to ting Rune var helt sikker på: Einar Gerhardsen var hans far, og han var Norges statsminister. Det hadde han vært siden krigens slutt før Rune ble født. Men da Gerhardsen overraskende trakk seg fra statsministerposten i 1951, ble femåringen urolig og måtte for sikkerhetsskyld spørre: Du er faren min likevel?

Det var store spørsmål som ble diskutert rundt middagsbordet på Tøyen i den klade krigens tid: Nato medlemskap, arvefølgen i Sovjetunionen etter Stalin, Suez-krisen – foruten det helt avgjørende: Hvem skulle man holde med idet neste store oppgjøret på Bislett-isen eller i Holmenkollbakken? Og på lørdagskveldene samlet Rolf Kirkevaag hele nasjonen foran radioapparatene...

Videre beskriver boken meget godt den politiske historien i Arbeiderpartiet i 1950-årene, samt norsk hverdagshistorie i samme tidsrom. Boken er 269 sider, om det er mulig å kjøpe boken pr. dags date vites ikke men den er mulig å låne på Bergen Offentlige Bibliotek (klikk på linken) og ved å søke på tittelen kommer den frem med en gang.

Kleppepakke



På baksiden av boken står følgende:
I og med denne boken har Per Kleppe trosset avistegneren Pedros humoristiske råd, lagt i Einar Gerhardsens munn, om aldri å skrive sine memoarer. Dermed har han gitt et sentralt bidrag til den politiske erindringslitteraturen. Kleppes selvbiografi gir et enestårende innsyn i norsk politikk etter krigen, med særlig vekt på det økonomiske området. Få andre har innehatt tilsvarende posisjoner som såvel tilskuer som deltaker.

Per Kleppes navn er uløselig knyttet til begrepet ”Kleppepakke” som gikk ut på at regjeringen fikk fagbevegelsen til å akseptere lavere nominell lønnstillegg mot at staten til gjengjeld ga skattelette og garanterte at prisstigningen ikke ville bli for stor. Kleppe anses som en av Finansdepartementets mest markante og dyktigste ledere noensinne, ikke minst takket være sitt arbeid med norsk økonomisk politikk i årene da grunnlaget for norsk oljeøkonomi ble lagt. Per Kleppe var statsråd i samtlige arbeiderpartiregjeringer i 1970-årene, som var en særdeles aktiv reformperiode. Samtdiig var Arbeiderpartiets indre liv preget av turbulens, med sterke personmotsetninger og delt lederskap. Den ellers nøkterne Kleppe er skarp i sine karakteristikker av periodens politiske aktører.

Ellers kan man jo føye til at boken beskriver meget levende i detalj hvordan det var for Per Kleppe å vokse opp i Bjørndalen i Bergen, like under Ulriken, oppleve krigen med en far og bror som var nazister, hvor sistnevnte omkom i kamp på Østfronten, og far som fikk landsvikdom, noe som førte til økonomisk ruin for familien. Videre beskrives hans kamp for å komme videre og opp i livet etter dette. Boken anbefales på det sterkeste. Den kan også lånes på biblioteket ved å søke på ”Kleppepakke”.

Mitt liv



På baksiden av boke kan man lese følgende: Historien begynner sommeren 1938 da to unge, radikale studenter møtes og forelsker seg. Datteren Gro kommer til verden våren 1939, like før katastrofen bryter ut i Europa. Gro forteller frodig og levende om sin barndom og oppvekst, om sin far og mor, om skoletid og medisinstudiet, om intense og lykkelige år som småbarnsmor og samfunnsengasjert lege. En høstdag i 1974 ringer statsminister Trygve Bratteli. Han tilbyr henne å bli miljøvernminister. Fra da av forandres Gros liv. Og livet for hennes nærmeste. I denne boken får vi hennes egen åpenhjertige beretning om sitt spennende politiske virke. Boken fører fram til våren 1986, til regjeringen Willochs fall.
Denne boken kan også lånes på biblioteket som du kan se lå denne linken ved å søke på tittel eller Gro Harlem Brundland.

3 kommentarer:

  1. Hehe, litteratur er bra. men jeg må få annbefale Kåre Willoch's bok "Utfordringer". Den er kjempebra! Og Victor Normann's bok "Blue Notes". Den er utolig morsom og lærerik.

    SvarSlett
  2. Jeg skal ikke se bort fra at jeg kommer til å lese de bøkene, både Willoch og Nordman har jeg sansen for i forhold til dagens ledelse i Høyre, hvor min beskrivelse bør jeg helst holde for meg selv. Grunnen for at jeg tok disse bøkene, er at de står her å støver ned, jeg har lest noe i de. Den jeg anbefaler mest er selvsagt boken av Per Kleppe, en unik personlighet i norsk politikk.

    SvarSlett
  3. Hehe, skal ta en titt jeg:)

    SvarSlett