Miljøpolitikk

Det snakkes så mye om norsk miljøpolitikk at den er så ille. Man kan imidlertid trøste seg med at det er adskillig verre andre steder. I denne forbindelse kom jeg over en miljørapport for Iran med fokus på hovedstaden Tehran. Det er interssant og sjokkerende lesing.

Det står f.eks. :

"The biggest environmental problem Iran currently faces is air pollution, especially in the capital city of Tehran, but also in regional cities like Tabriz. About 1.5 million tons of pollutants are produced in Tehran annually, with carbon monoxide from car exhaust making up a large percentage of these pollutants. Most of Tehran's nearly 2 million cars are over 20 years old, with poor fuel efficiency and lacking catalytic converters and the ability to use lead-free gasoline. Many of these cars are domestically produced Paykans, manufactured by the Iran Khodro company. Leaky engines and cars spewing black smoke are a familiar sight contributing to the city's hazardous air pollution, as well as its infamous traffic snarls"

Og noe særlig bedre er det ikke andre steder i Iran, eller i andre land regionen som i Syria etter hva jeg har hørt er det enda verre. Selvsagt er det ikke noe argument for at vi skal forurense så mye vi vil, men det er et klart argument for at internasjonalt arbeid er veldig viktig. I denne forbindelse bør Norge arbeide for en økt miljøbevisshet i land som Iran, Syria og en mengde andre land i den "tredje verden" som har en hassardiøs biltrafikk som får vår rushtrafikk til å fremstå som en fredag-formiddag der (Fredag er deres Søndag). Dessuten vil nok et miljøsamarbeid med disse landene på sikt føre til en økt demokratisering og ikke minst muligheter til påvirke landene til en økt demokratisering.

Opprop: Stans krigshissingen mot Iran!

Jeg hadde tenkt å lage et opprop mot krigshissingen mot Iran, men så var det en som hadde gjort det allerede. Denne krigshissingen mot Iran mener jeg er ganske så utidig, da både USA og mange andre land har atomvåpen, og at det finnes i verden 31 land på verdensbasis som har atomkraft. Da er det litt merkelig at Iran ikke skal ha lov til å ha atomkraft. Eneste grunn til at USA ikke vil at Iran skal ha atomkraft er ikke som de sier, at de ikke skal kunne skaffe seg atomvåpen, men fordi Iran ikke offisielt er en venn av USA, og intet mer. Derfor anmoder jeg alle om å skrive under på dette oppropet på følgende adresse: http://www.opprop.no/opprop.php?id=iran

Esfahan er halve verden

Etter å ha vært i Iran i en måned har jeg laget en video som viser noe av det jeg så som en slags musikkvideo med Benyamin Bahadoris musikk, som du kan se ved å klikke her.

Medias betydning for vår virkelighetsoppfatning og dobbelmoral

Etter å ha tilbrakt en måned i den islamske republikken Iran blir jeg mer og mer klar over hvor sterkt mediene skaper vår virkelighetsoppfatning. Mens mediene i Norge beskrev konflikten mellom Iran og Storbritannia nærmest som en krigstilstand om disse 15 marineoffiserene, ble hele saken beskrevet i Iran som Irans fulle rett da de vitterlig hadde beveget seg inn i iranske farvann. Det siste er mest innlysende da de irakiske farvann utgjørbare noen få kilometer av kyststripen utenfor Chat-al-Arab. Samtidig som norske medier beskrev dette som en krigstilstand hadde disse marineoffiserene fått instrukser fra Tony Blair om å si til mediene uansett i etterkant at de ble behandlet dårlig av Iran, mens de vitterlig fikk rikelig med mat og en seng å sove. Greit nok måtte den ene kvinnen ta på seg hijab.

Videre har det i alle år rådet en oppfatning om at det er en boikott av Iran fra USAs side. Det er ingenting som tyder på det når man besøker landet. Å si at landet flommer over av amerikanske produkter er vel å ta sterkt i, men at det finnes en mengde amerikanske produkter i vanlig salg i Iran er en kjennsgjerning som ikke kan tilbakevises. I Iran finner man ihvertfall Pepsi, Coca Cola, Malboro, Winston og restaurantkjeden "Kentucky Fried and Chicken". Det er nok bare tidsspørsmål før McDonald også etablerer seg i Iran.

En iraner jeg snakket med hadde bodd i USA i 37 år, fortalte meg at han hadde kommet til Iran for 4 år siden som følge av at han hadde blitt "headhuntet" av den iranske regjering ved hjelp av et samarbeid mellom den amerikanske regjering og den iranske regjering. Grunnen til dette var at de trengte en flygerinstruktør som han da arbeidt som i ca. 2 år før han ikke ville arbeide mer for den iranske regjering, og ble værende i Iran.

Samtidig har vi i friskt minne okkupasjonen av den amerikanske ambassaden i 1981, da alle gislene ble sluppet fri samme dag som Ronald Reagan ble innsatt som president. Hvorfor?

Fordi det forekom en avtale mellom Reagan og den iranske regjering. Allikevel har vi i årevis blitt "ført bak lyset" med den hensikt til å få oss til å tro at USA boikotter Iran.

Nå har vi også denne atomsaken hvor USA med Bush i spissen prøver å få oss til å tro at USA ønsker å angripe Iran. Dette er neppe sannheten for USA trenger ikke angripe Iran, når den folkelige støtten til "regimet" nærmest er lik null eller veldig liten. I den måneden jeg var i Iran fant jeg ikke en eneste person som sa at de likte regjeringen og dette kunne de si til og med "på åpen gate" uten noen konsekvenser. Så hvis USA ville, kunne de støttet opposisjonen, veltet regimet. Men de ville risikere at de fikk en regjering som ville selg den iranske oljen dyrere til en ugustigere pris. Derfor vil ikke USA velte regimet i Iran på samme måte som de veltet shaen i 1979, da de blant annet gikk inn å "betalte bazareierne" for at de skulle gjøre opprør mot shaen.

Så avslutningsvis kan man jo stille seg spørsmålet; er det noe boikott av Cuba da? Jeg vet ikke, jeg har ikke vært på Cuba, men jeg velger å tro at det er et sterkt samarbeid mellom Washington og Habana uten at vi har detaljer rundt dette.