Iskanten åpner snart

Allerede nå i juni vil en del offentlige kontorer og offentlige tjenestilbud flytte fra Vestkanten til Iskanten. Rundt midten juni flytter Vestkanten Tannlegesenter, Biblioteket og Legevakten/Vestkanten Legesenter over nye og forhåpentelig nye og tidsriktige lokaler. Etter at de har flyttet over dit, vil allikevel byggearbeidet forsette til ut på høsten da vi får en ishokey-hall og curling hall.
Finansieringen av Iskanten har blitt muliggjort ved et spleiselag mellom Vestkanten, Stor-Bergen boligbyggerlag, Bergen kommune, Hordaland fylkeskommune og Trond Mohn, og garantert også STUI-midler. Dette er mer usikkert. Bygget har ifølge kilder kostet 110 millioner, mens ishallen koster 50 millioner.
Selv om selve ishallen blir å finne i 3. etg., med noe lavt under taket og liten publikumskapasitet, er en slik storstue et velkomment tiltak i Bergen Vest, noe jeg allerede gleder meg til. Jeg får finne frem slipeapparatet og begynne å slipe skjøytene.

Historieløse Fromeide

Det er tydelig at Jan-Ove Fromeide fra demokratene har et sterkt markeringsbehov når han frebrilsk må skrive innlegg i ”summetonen” med påstanden om at ”innvandring er skadelig for Bergen” akkurat som at Bergen er en liten bygd. Fromeide kan umulig ha noe særlig kunnskaper om Bergens historie, for uten innvandring ville Bergen neppe vært det samme som vi kjenner Bergen i dag.

En mengde bergensere av utenlandsk opprinnelse har både i dag og i fortid utmerket seg på en eller annen måte innen politikk, kultur eller næringsliv. Det er nok å nevne navn som Bull, Grieg, Friele, Mowinckel, Rieber osv. Slår han opp i telefonkatalogen for Bergen finner han enda flere ekte bergensknavn av utenlansk opprinnelse. I dag og vår fortid har de vært av tysk, nederlandsk, skotsk eller annen europeisk opprinnelse. I fremtiden vil de kanskje være fra andre deler av verden.

Mens folk andre steder i landet var fiskere og bønder. Så drev bergensere handel med Tyskland, Frankrike, Storbritannia eller Spania allerede fra 1400-tallet. Uten innvandring ville ikke denne handelsvirksomhet vært mulig og Bergen ville både vært fattigere og aldri hatt den posisjonen Bergen i dag har som by. Derfor er det direkte latterlig, useriøst og historieløst av Fromeide å "slenge med kjeften" og påstå at ”innvandring er skadelig for Bergen.” Argumentasjonen hans kunne kanskje virket i en annen by, men ikke i Bergen.

Bydelsprogrammet for Laksevåg og Loddefjord vedtatt

For noen uker siden vedtok Loddefjord Arbeiderlag og Laksevåg Arbeidersamfunn i lag et bydelsprogram for kommunevalget 2007 under mottoet ALLE SKAL MED

Loddefjord Arbeiderlag og Laksevåg Arbeidersamfunn i vil i neste Bystyreperiode (2007-2011) prioritere følgende :

• 
  Sikre nok ressurser til eldreomsorgen. Styrke kvaliteten og tilgangen på hjemmesykepleie –og hjemmehjelpstjenester slik at eldre og pleietrengende, dersom de ønsker det, kan bo lengst mulig hjemme samt øke tilgangen på sykehjemsplasser i bydelen. Arbeide for flere boliger og bofellesskap for utviklingshemmede.
• Opprette en kommunal servicelinje (buss) mellom indre Laksevåg og Loddefjord-
  området, slik at særlig innbyggerne i indre Laksevåg slipper å ta buss til Bergen
  sentrum for å komme videre til offentlige kontorer i Loddefjord. I dag har en
  Laksevåglinjen som går til Loddefjord på dagtid, men med få avganger.
• Arbeide for å sikre trygge skoleveier og at arbeidet med utbedring av eksisterende
  skolebygg fortsetter.
• Videreføre arbeidet med å utbygge trygge gang –og sykkelveier i bydelen. Utbedre
  og oppruste bilveien rundt Hilleren/Mathopen mot Alvøen. Arbeide for å
  redusere gjennomgangstrafikken gjennom Loddefjorddalen.
• Arbeide for flere barnehageplasser og etablere en åpen barnehage i indre
  Laksevåg.
• Styrke fritidstilbudet til barn og unge, samt støtte de frivillige organisasjonene i
  bydelen. Bygge flere ballbinger og støtte det videre arbeidet med å få flere baner
  med kunststoffdekke på friidrettsbanen i Alvøen.
• Opprette en bibliotekfilial og arbeide for et kultur –og forsamlingslokale i indre Laksevåg. Få opprettet en fast scene i bydelsparken i Laksevåg. Styrke kulturtilbudet i bydelen med spesiell vekt på å skape et tilbud for innbyggere med flerkulturell bakgrunn, samt legge til rette for at innvandrere blir raskt integrert og inkludert i bydelen.
• Jobbe videre med revitaliseringen av indre Laksevåg, bedre parkeringsforholdene for beboerne i området og arbeide for at Fjellveien i indre Laksevåg (B- sykehuset – Øvre Holen) blir realisert. Arbeide for at kommunen kjøper tilbake Laksevåg kommunehus slik at denne kulturhistoriske bygningen igjen kommer i offentlig eie.
• Vern av bydelens friluftsområder mot videre bebyggelse og respektere de fastlagte markagrensene. Utarbeide en bruks –og verneplan for sjølinjen, samt oppruste nye og eksisterende badeplasser i bydelen i samarbeid med friluftsrådet.
• Arbeide mot forsøpling i bydelen i samarbeid med private og kommunale aktører. Styrke grønn etat og holdningsskapende arbeid.
• Sikre rammebetingelser for industrien, slik at den fortsatt kan være lokalisert i bydelen.
  Forlengelse av bybanen til Bergen Vest (Loddefjord og videre mot Drotningsvik).
  Vedrørende ny fastlandsforbindelse mot Sotra vil en arbeide for en tunnelløsning,
  dersom dette er teknisk mulig.
  
  
  
  
  

Kaptein Norge

I kjølevannet av saken om salg av kommunehuset, kan det være verdt å se på reklamefilmen "Kaptein Norge" fra forrige valg. Bondevik og Solberg, kan byttes ut med Warloe, som egentlig vil selge alt, Tide, BKK, Fløibanen osv. Sammenligningen med Bergen er høyst relevant.



Men valget er ikke 12. september, husk det, men 10. september denne gangen.

Byrådet inkompetent

Jeg leser med vanntro at Byrådet med Warloe i spissen har solgt Kommunehuset på Laksevåg for bare 49 millioner. Dette er ifølge avisen ca. 20 millioner under prisantydning, og samtidig er kommunehuset pusset opp for ca. 28 millioner siden 1999. Med andre ord har Byrådet ”rent teknisk” klart å "svi" av rundt 48 millioner, og tar man med renten på det oppussningen har kostet, blir summen enda høyere. Antar vi så at underskudde i 2003 lå på ca. 900 millioner (som selvsagt er overestimert) og at byrådet egenhendig har klart å kutte med en 1/4 av dette, resten har kommet fra økte overføringer fra staten og gunstige konjunkturer. Med andre ord har byrådet klart å kuttet kommuneøkonomien med rundt 225 millioner. Dette innebærer at Byrådet ved denne eiendomstransaksjonen klart å "svi" av 1/4 av alle de kuttene de har gjort i perioden 2003 til 2007. Dette innebærer at vi har måtte oppleve kutt i kommuneøkonoien i et helt år til ingen nytte, fordi vi har et inkompetent byråd som ikke klarer å få en god pris for kommunehuset på Laksevåg.

For øvrig er jeg helt enig med mine partikollegaer Matre og Lahn Knutsen om at kommunehuset ikke burde vært solgt i det hele tatt uansett pris. Men når de først skulle selge det, så var det et klart "must" at man fikk en god pris, og 20 millioner under prisantydning er ingen god pris, når eiendomsmarkedet for tiden vanligvis gir priser over prisantyding. Byrådet har med andre ord gitt bort en del av kulturarven for en "slikk og ingenting", for så leie det tilbake.

Dette er det mest sannsynlige utfallet, for ifølge antikvariske myndigheter vil det ikke tillates at det bygges balkonger på bygget, noe som selvsagt umuliggjør ombygging til leiligheter. Dermed er bygget dømt å bli som det er til evig tid, og da har de nye eierne bare et valg, å leie det ut til kontorlokaler eller for andre formål av offentlig interesse; og Bergen Kommune vil være den mest sannsynlige leier da de allerede mangler lokaler for flere enheter. For å leie hele bygget på rundt 6000 m2 vil den årlige leien beløpe seg på rundt 6 millioner kroner, hvis vi regner at husleien ligger rundt 1000 kroner pr. m2. Folk må snart skjønne at måten å frigjøre kapital med såkalt "salg-og-tilbakeleie" er et meget tåpelig prinsipp, som svært sjeldent krones med gevinst. I dette tilfellet er det dømt til å mislykkes, fordi, i løpet av 4 år, vil hele gevinsten på 21 millioner være spist opp i husleie for Laksevåg kommunehus.

Derfor må bergenserne sørge for at det sittende byrådet blir fjernet fra byrådskontorene etter valget nå i år, og erstattet med et rødgrønt byråd.

(dette innlegget sto på trykk lørdag den 27. mai i BA, signert av undertegnede)

Kampen om Spania

Endelig har boken "Kampen om Spania" av Anonty Beevor som er en bok av en murstein om den spanske borgerkrigen. Her går forfatteren i detaljer rundt grusomhetene ved fronten, og man kan for den interesserte leser se på et kart frontgrensene i de forskjellige fasene i krigen. Dette må man vel si er det største verket som noen gang er utgitt på norsk om den spanske borgerkrigen fra 1936 til 1939. For en som har lest en mengde bøker tidligere om den spanske borgerkrig under studier i både Madrid og i Bergen, men da bare på spansk. Er denne boken en liten befrielse å få på norsk, selv om jeg mestrer godt spansk. Derfor tror jeg at den vanlig nordmann vil ha stor utbytte av denne boken som aldri før har vært tilgjengelig på norsk.

Å lese Lolita i Tehran

Jeg har akkurat begynt å les boke å "Å lese Lolita i Tehran" av Azar Nafisi som er selvbiografisk, og handler om en kvinne som er professor i engelsk litteratur ved Universitetet i Tehran, men pga. omstendigheter rundt den Islamske Revolusjonen i 1979 som at hun må bære "hijab" på jobben, sier opp sin stilling som litteraturforeleser, og begynner å undervise en nøye utvalgt gruppe av kvinnelige studenter hjemme hver torsdag formiddag. På disse torsdagene leser, analyserer og diskuterer de boken Lolita av Vladmir Nabokov. Disse samlingene kan en si er bare et alibi for å skrive om hvordan det var å leve i den Islamske Republikken i tiåret mellom revolusjonen og frem til midten av 1990-tallet eller deromkring. I boken sier hovedpersonen at "å leve i den Islamske Republikken (på den tiden, red. anm) var som å ha sex med en mann man avskyr." Videre er det en rekke sitater fra begynnelsen av boken som vitner en del om hvordan hovedpersonen Azar opplever livet i den Islamske Republikk. Det første sitatet jeg vil trekke frem er sitatet som er som følger: "Det er ingenting sa Manna i forhold til hva som skjedde med vennnene til søsteren på Amir Kabir Polytekniske Skole. I lunchpausen stod tre av jentene ute i skolegåren og spise epler. De fikk reprimade av vaktene: De bet alfor forførisk i eplene!" Er det virkelig mulig å bite i et eple forførisk??
Det andre sitatet som er verdt å trekke frem er sitatet fra selve revolusjonen hvor en del kinoer blir brent av Khomeinis folk og man kan lese følgende: "Vi er ikke i mot film" erklerte ayatollah Khomeini da han håndlangere satte fyr på kinoene, "vi er imot prostitusjon""
Hallo! Hva har film og prostitusjon med hverandre å gjøre. Selvfølgelig kan det jo være at kinoene viste porno?
Siste sitatet jeg vil ta med er som følger: Siden fortalte Nima at sønnen til en venn av ham, en tiåring hadde våktnet, helt skrekkslagen og fortalt at han hadde en "ulovlig drøm". Han hadde drømt at han hadde vært på stranden sammen med noen menn og kvinner som hadde kysset hverandre, og hadde ikke vissthva han skulle gjøre. Han gjentok for foreldrene at han hadde ulovlige drømmer. Ulovlige drømmer!! Ha, ha. Hva er det for noe.
Boken viser at det er ikke bare politikken som er det største problemet, men at myndighetene for ca. 10 år siden, ikke lot folk ha frithet i Iran. De ville ikke bare kontrollere politikken, men også hva de tenkte og hva de gjorde hjemme, hva de gikk med under sin islamske bekledning osv. En kan si at Iran før var mer lik Taliban, da. Dette i motsetning til i dag, hvor man ser lite av dette. Boken for meg personlig, gjør at jeg forstår mer og mer hvorfor iranere av i dag reagerer slik og slik på ting. Det er en sterk bok, en emosjonell bok for en som har bånd til Iran. Bok får meg til å forstå hvorfor mange kvinner i Iran flyktet til utlandet fra slutten av 1980-tallet. De orket ikke å leve hvor alt var tvang. For en nordmann vet jeg ikke hvordan en vil reagere, men jeg tror nok mange vil like boken.
Boke avbefales på det sterkeste, selv om jeg bare såvidt har begynt på boken.
.

Følger ikke byrådet med?

Dagen før 17. mai vedtok byrådet å selge kommunehuset på Laksevåg. 15. mai hadde AP gruppemøte og bestemte der å gjøre en siste henvendelse til byrådet om at Aps bystyregruppe gikk imot salg av kommunehuset.

Det som er oppsiktsvekkende fra byrådets side, er at byrådsleder Mæland hevder at det er merkelig at engasjementet først kommer nå, når det er over et år siden de plukket ut kommunehuset som et mulig salgsobjekt.

Følger ikke byrådet med på hva som rører seg blant vanlige folk i bydelene? Leser de ikke aviser? Har de ikke fått med seg protestene fra innbyggere, lokallag, velforeninger og kulturhistoriske foreninger både i saken om komunnehuset og ikke minst om nedleggelsen av biblioteket som var lokalisert i bygget? Har ikke byrådet fått med seg at Aps representant i Bergen Bygg og Eiendom stemte nei til å legge kommunehuset ut for salg? Leser de alle sakspapirer like overfladisk eller er det bare i denne saken de har skummet papirene?

Helge Farestveit i Gamle Laksevåg Velforening tar ikke for hardt i når han sier at det er tull når Monica Mæland sier at protestene på salget kommer for sent. Protestene har vært der hele tiden, både formelt og uformelt. Men byrådet har lagt det døve øret til. Kommunehuset skulle selges, for enhver priser viser det seg nå. Først ble det pusset opp for 27,6 milliner og nå solgt for 49 millioner som for øvrig er 21 millioner under prisantydning. Finansbyråd Henning Warloe sine argumenter om at Bergen har behov for kapital og at de derfor må selge, holder ikke vann. Takket være den rødgrønne regjeringen har Bergen kommune aldri vært i en bedre økonomisk situasjon enn nå.

Det er slett ikke av nød byrådet selger, men av rene ideologiske årsaker. Det er et fattig byråd vi har, som ikke evner å tenke kulturhistorisk og litt lengre enn til neste budsjettpost.

Dette med pris har aldri vært avgjørende for Aps holdning til salg eller ikke. Vi har hele tiden ment at bygget i seg selv har en kulturhistorisk verdi og at det er en viktig del av Laksevågs nære historie som er verdt å ta vare på. Kommunehuset burde derfor forsatt vært i offentlig eie og kunne f.eks. blitt brukt som kulturhus og forsamlingslokale i bydelen, huset en bibliotekfilial, benyttet som kontorlokaler (kommunen har underskudd på egne kontorlokaler i dag) og til annen kommunal og lokal anvendelse. I stedet velger altså byrådet å selge for deretter å inngå en leieavtale med de nye eierne. Har ikke byrådet fått med seg at det er mer økonomisk å eie enn å leie?

Ap i Bergen har årsmøtevedtak fra februar 2007 på at kommunehuset på Laksevåg ikke skal selges. Laksevåg Arbeidersamfunn og Loddefjord Arbeiderlag vil nå kjempe for at kommunen kjøper tilbake kommunehuset. Kan kommunen selge, kan også kommunen kjøpe. Laksevåg kommunehus må tilbake i offentlig eie.

Kari Lahn Knudsen
leder Laksevåg Arbeidersamfunn

Odd Inge Matre
leder Loddefjord Arbeiderlag

(dette innlegget sto på trykk den 23. mai i Bergensavisen)

FRPs OMSORGSBLØFF

Frp vil privatisere helse -og omsorgstjenestene, sette alt ut på anbud og vi skal så fint få velge fra øverste hylle. Stat og kommune skal betale, selvfølgelig, uansett hva det koster. For dette vil koste, det er vel ingen som tror at private firmaer vil jobbe gratis. Nei, de skal ha sitt overskudd - noen skal tjene penger på dette.

Samtidig vil FrP sette ned skatter og avgifter, staten får altså mindre inntekter inn til å finansiere dette. Løsningen til FrP er hele tiden mere bruk av oljepenger. Men alt i dag brukes mesteparten av oljeinntektene fortløpende. Resten settes inn i pensjonsfondet, som skal sikre fremtidige trygde -og pensjonsutbetalinger. I tillegg til å sette dette overstyr, vil mere bruk av oljeinntekter lett kunne føre til en overoppheting av økonomien, med påfølgende pris - og renteoppgang og økt arbeidsledighet.

Et annet moment er mangelen på helsepersonell som ikke ser ut til å bekymre FrP. Ikke kan vi ta personell fra andre europeiske land, for de har de samme problemer som vi har. Ikke vil FrP ha økt innvandring, så heller ikke her er det noe å hente.

Nei, FrPs løsninger på dette holder ikke vann - heller ikke på dette området. Ved en storstilt privatisering vil vi få enda mere mangel på omsorgsarbeidere og det vil bare bli de med mye penger i lommeboka som kan velge fra "øverste hylle".

Odd Inge Matre, Bystyrekandidat for Ap i Bergen (og leder Loddefjord Arbeiderlag)
(dette innlegget sto på trykk den 12. mai i Bergensavisen)

Tide lite kreativ

Tides nye ruter er lite spenstige og kreative for å gjøre bussen til et alternativ til bilen for folk flest. Den eneste ”nyvinngen” Tide klarer å presentere er å gi en del ruter i Bergen Vest nye nummere.

Det de heller skulle gjort var å sette opp gjennomgående linjer mellom Loddefjord og Fana / Åsane med avganger jevnlig, f.eks. en gang i timen, samt øke frekvensen på Laksvåglinjen fra Sentrum til Loddefjord via Laksevåg f.eks. til hver halvtime, som utmerket godt kunne tatt en ”svipptur” begge veier til Haukeland Sykehus. Slik det er i dag må folk som bor på Indre Laksevåg reise til sentrum for så reise til Loddefjord fordi frekvensen i dette området til Loddefjord er for lav, med avganger bare hver time.

Og folk som arbeider på Haukeland sykehus som bor i Loddefjord, bruker ofte en time til og fra jobb. Med flere avganger til Haukeland Sykehus vil de kunne redusere reisetiden med en time. Dette vil jo klart førte til mindre trafikk på veiene, da flere ville valgt å ta bussen fremfor bilen.

Samme konsekvensen vil man nok få ved å opprette gjennomgående linjer til Fana og Åsane fra Loddefjord. Dette fordi mange som i dag arbeider i Loddefjord og bor i Fana eller i Åsane vice-versa, vil da i større grad velge å ta bussen framfor bilen.

Dette i motsetning til i dag da majoriteten nok tar bilen til jobb fordi man må skifte buss i sentrum, med ofte lange ventetider dersom ”timingen” er dårlig. De bussrutene som Tide nå har presentert er bare med på å opprettholde trafikken på et høyt nivå, noe Bergen som miljøby ikk er er tjent med. Derfor må Tide straks begynne å gå i ”tenkeboksen” for lansering av nye kreative og ”nyvinnende” ruter mellom Bergen Vest og Fana / Åsane.

Gjør de ikke dette må politikerne begynne å reagere, og innse at det finnes en del av Bergen som heter Loddefjord, da alle andre bydeler har et mye bedre tilbud med gjennomgående linjer, men ikke Loddefjord.

(dette innlegget sto søndagens BA)

Iran har ikke atomvåpen (og vil ikke få det i overskuelig fremtid heller)

I gårsdagens Bergens Tidende fikk vi bekreftelsen som jeg alltid har ment, at Iran ikke har noen atomvåpen. I gårsdagens Bergens Tidende kunne man lese intervju med Scott Ritter * som var FNs våpeninspektør i Irak fra 1991 til 1998 før Hans Blix overtok. Han uttaler at Iran har ikke atomvåpen. I BT kan man lese følgende:

"I 2006 skrev han boken: "Mål Iran: Sannheten om Det Hvites Hus' planer for et regimeskifte". Der beskriver han hvordan Bush-administrasjonens endelige mål med Iran er å fjerne prestestyret. På samme måte som det endelige målet var å fjerne Saddam Hussein i Irak.
Hvorfor han er like sikker på at Iran ikke har atomvåpenprogram som han var sikker på at Saddam ikke hadde masseødeleggelsesvåpen?
- Atomvåpen kommer ikke ut av ingenting, derfor er jeg sikker. I fjor sa CIA at Iran er 7-10 år unna å ha atomvåpen. Det betyr at de ikke har noen ting nå, det vil ta mange år å utvikle slike våpen, sier Scott Ritter.
- Dessuten. sier han, Irans religiøse leder, Ali Khamenei, har utstedt en fatwa om at atomvåpen er uforenlig med islam: han er en seriøs figur, hvorfor skal vi ikke tro på ham?"

Når en av verdens fremste eksperter på atomvåpen uttaler at Iran ikke har atomvåpen, samt at Irans leder (egentlige leder) Ali Khamenei har utstedt en en fatwa mot at atomvåpen så må vi tro at det er et faktum at Irans hensikter med å utvikle atomkraft er å sørge for nok strømforsyning i landet, ikke å utvikle atomvåpen.

Videre gjøres dette sannsynlig av det faktum at Irans befolkning har siden siste folketelling i 1996 økt sin befolkning med over 16 millioner innbygger. Dette impliserer selvsagt at kraftforbruket i landet har økt like mye og vel så det, samtidig som vi også vet at landet har opplevd en formiddabel økonomisk vekst de siste 10-15 årene. Derfor har Iran brukt opp alle sine muligheter innenfor fornybar energi som vannkraft og har funnet ut at bruk av oljekraft fører til en uholdbar forurensning i landet som allerede, ihvertfall i de store byene, under altfor store megder utslipp av kullos og eksos som følge av bl.a. en meget tett trafikk. Dette har myndighetene også begynt å gjøre noe med ved at de allerede har bygget metro i Tehran, og metroen i Esfahan allerede er under bygging, og det planlegges i disse dager å anlegge en nye jernbanelinje mellom storbyene Esfahan og Tehran som vil bruke ca. 90 minutter på de 400 km fra Esfahan til Tehran. Dette skulle være indikasjoner på at den Islamske Republikken tar har begynt å ta miljøproblemene på alvor, og derfor vil gå over fra oljekraft til atomkraft, men også for øke kraftproduksjonen.

Så konklusjonen om at Iran har atomvåpen er totalt feil, men bygger utelukkene på et ønske om å fjerne prestestyret i Iran, som selvsagt hadde vært bra for iranere flest. Men Bush må slutte med sine vikarierende argumenter når hensikten er en helt annen en frykten for at Iran skal ha atomvåpen. Alle visste vel forut for den siste Gulfkrigen at Saddam ikke hadde atomvåpen, det var vel ingen som trodde at han hadde det??

*Desverre finnes det ikke noen link til artikkelen i Bergens Tidende