Gjennomkjøringen gjennom Loddefjorddalen

Som beboer i sentrale deler av Loddefjord kan man lure på hvorfor det så enormt med gjennomkjøring i gjennom Loddefjordalen forbi Vestkanten. I rushtiden er det full ”kork” forbi Vestkanten. Ved første øyekast kan man tro at det er fordi folk skal på Vestkanten for å handle. Imidlertid viser dette seg å være helt feil, for undersøker man litt finner man raskt ut at dette har sammenheng med trafikkreguleringen.
Går man eller forflytter man seg litt nærmere sentrum, nærmere bestemt til krysset mellom Lyderhornsveien og Bjørgeveien, så ser man at kjernen i problemet er at når man kommer ned til krysset fra Bjørgeveien, går det to filer mot Loddefjord og en fil mot sentrum for avkjøring til Sotraveien og Sotra/Askøy gjennom Lyderhornstunellen. Veibanen er også lagt opp slik at man nærmest blir tvunget til å velge veien mot Loddefjord selv om man skal mot Drotningsvik, Sotra eller Askøy. I tillegg oppfordrer skiltingen alle som skal vestover til å kjøre veien mot Loddefjord, da det på skiltingen her står mot Sotra. På veien mot Bergen og veien for avkjøring mot Sotra ved Liavatnet, hvor de som skal vestover EGENTLIG burde kjøre, står det kun skiltet til Bergen.
Dette mener vi bidrar til at mesteparten av trafikken fra Bjørgeveien mot Sotra, går unødvendig gjennom Loddefjorddalen, til stor sjenanse for beboerne i området og for besøkende på Vestkanten, med tilhørende forurensningsproblemer. Derfor mener vi at politikerne og veimyndighetene må få omregulert krysset Lyderhornsveien / Bjørgeveien samt endre skiltingen, slik at det her blir naturlig å velge veien mot Bergen og deretter ta Lyderhornstunellen mot Sotra og Askøy. Herved oppfordres vegsjefen i Hordaland og Byrådet i Bergen om å komme innlegget i møte med forslag til tiltak!


Odd Inge Matre
Leder i Loddefjord Arbeiderlag
Mathias Reither
Styremedlem i Loddefjord Arbeiderlag

(Dette innlegget sto på trykk i BA den 27.12-2005, men av en eller annen grunn kom ikke det nederste navnet med i avisen - så det sto bare signert under lederen i Loddefjord Arbeiderlag sitt navn; Odd Inge Matre)

Hyggelig partimåling for regjeringspartiene

Hyggelig partimåling utført av Tns Gallup i Dagbladet. Hadde dette vært valgresultat ved et Stortingsvalg, ville de rødgrønne fått 89 representanter på Stortinget, mot de borgelige partiene hadde fått 80. Hele målingen kan du lese her

God Jul, Marry Christmas, Feliz Navidad

Ja det er to dager til den store dagen, som kalles julaften. Men hvorfor feirer vi julaften? Vi feierer at Jesus ble født, men det knytter seg en historie til den hendelsen som fant sted i Bethelhem i Israel for 2005 år siden. Denn historien er hentet fra "Juleevangeliet", som man finner Lukasevangeliet, Lukas 2., 1-20;


Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle innskrives i manntall. 2 Denne første innskrivning ble holdt mens Kvirinius var landshøvding i Syria. 3 Og alle drog av sted for å la seg innskrive, hver til sin by. 4 Josef drog da fra byen Nasaret i Galilea opp til Judea, til Davids by Betlehem, siden han var av Davids ætt, 5 for å la seg innskrive sammen med Maria, sin trolovende, som venter barn. 6 Og mens de var der, kom tiden da hun skulle føde, 7 og hun fødte sin sønn, den førstefødte, svøpte ham og la ham i en krybbe. For det var ikke plass til dem i herberget. 8 Det var noen gjetere der i nærheten som var ute og holdt nattevakt over sauene sine. 9 Med ett stod en Herrens engel foran dem, og Herrens herlighet lyste om dem. De ble meget forferdet. 10 Men engelen sa til dem: "Frykt ikke! Jeg kommer til dere med bud om en stor glede, en glede for hele folket: 11 I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Kristus, Herren. 12 Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne er barn som er svøpt og ligger i en krybbe. 13 " Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sang: 14 "ære være Gud i det høyeste og fred på jorden blant mennesker som har Guds velbehag!" 15 Da englene hadde forlatt dem og vendte tilbake til himmelen, sa gjeterne til hverandre: "La oss gå inn til Betlehem for å se dette som har hendt, og som Herren har kunngjort oss." 16 Og de skyndte seg av sted og fant Maria og Josef og det lille barnet som lå i krybben. 17 Da de fikk se ham, fortalte de alt som var blitt sagt dem om dette barnet. 18 Alle som hørte på, undret seg over det gjeterne fortalte. 19 Men Maria gjemte alt dette i sitt hjerte og grunnet på det. 20 Gjeterne drog tilbake, mens de priste og lovet Gud for det de hadde hørt og sett; alt var slik som det var blitt sagt dem.

God Jul!

Samøret AP og LO? Er det samøre??

Under valgkampen nå i sommer ble spesielt Høyre ”helt galen” på de rødgrønne pga. at AP, SV og SP fikk betydelig støtte fra LO, og at LO fikk tre sentralstyremedlemmer i AP. Under sterk tvil kan man være enig i at det er noe uheldig, men spørsmålet er om ikke Høyre også har vel mye ”svin på skogen” til at de skal være troverdige i denne saken. Leter man i diverse avisartikler det siste året, skjønner man at Høyre definitivt har litt ”svin på skogen”. Problemet til Høyre er at de er misunnelige på de rødgrønne partiene selvom de påstår det motsatte. Dette ser man dersom ser på den private- og organisasjonsmessige utviklingen av partistøtten ved de siste valgene.

Ved Stortingsvalget i 2001 fikk AP nærmere 12 millioner i partistøtte fra organisasjoner, hovedsakelig fra LO, mens Høyre fikk 3,8 millioner fra hovedsakelig NHO. Noe som utgjorde 14,9 % og 13,1 % av alle økonomiske bidrag til henholdsvis AP og Høyre. Tidligere har Høyre fåttt mer. I 2001 var den prosentmessige støtten til AP og Høyre omtrent lik. Men etter valget i 2001 har det skjedd noe nytt; Høyre får ingenting lengre fra NHO, mens AP forsatt får sine 11 millioner fra organisasjoner i Stortingsvalgår. Så det er klart at Høyre er misunnelige på AP.

Dette blir jo bekreftet av Jan Tore Sanner i et intervju med Dagbladet den 12.04.2005, hvor han sier: ”Jeg håper at flere vil gi penger til Høyre for å veie opp ubalansen som oppstår når LO pumper millioner inn i Arbeiderpartiet. I forrige valgkamp brukte de 12 millioner, mens NHO helt har fjernet sin støtte til de borgelige partiene”. Dette gir jo klare indikasjoner på at de er misunnelige og egentlig opptrer som noen grinunger.

Dette blir også bekreftet av Høyremedlem Stein Erik Hagen, da han i Aftenposten den samme dag sier følgende: ” Det er synd at NHO ikke bidrar lenger”. Og Hagen er ikke bare medlem, men også tidligere formann i Økonomiutvalget i Høyre. Hans uttalelser vitner jo klart om at Høyre opptrer som grinebittere, grinunger og at de surmuler fordi AP får mer penger fra LO.

Videre har det blitt reagert på at LO har fått plass i Sentralstyret i AP, noe som ikke burde være noen nyhet for noen. Da det faktisk er slik at Gerd-Liv Valla var den første LO-lederen som i sin første periode, ikke satt i Aps sentralstyre, noe som man kan lese om i VG den 30. april 2005, og ellers kan man jo lese både Arbeiderpartiets og LOs historie, noe som bekrefter at AP alltid hadde noen sentralstyremedlemmer fra LO.

Budsjettavtale mellom AP og Byrådspartiene

I dag ble budsjettavtalen for budsjettåret 2006 inngått mellom Arbeiderpartiet og Byrådspartiene Høyre, Venstre og Kristelig Folkepari. De vesentligste punktene som ble avtalt var bl.a.

Billigere SFO priser
Ingen nye privatiseringsprosjekter
Mer penger til skolene
Mer til eldreomsorg
Mer satsing på kollektivtransport, med bl.a. enhetspriser, noe som innebærer en pris innenfor hele Bergen kommune. Dette betyr billigere buss for oss i Loddefjord. Ifølge det som er blitt sagt tidligere, betyr det 25 kroner innenfor hele kommuen.
Les mer på BA nett: http://www.ba.no/nyheter/politikk/article1872355.ece

Juletreavgift

Hver eneste jul, kjøper mange norske familier ekte juletre til jul, fordi de tror de skal være ressurssparende. Men det kan da ikke stemme, kan det vel? For man må huske må at antagelig kjøpes det så mange som opp mot en million juletrær i løpet av julen, og disse brennes eller kastes de første dagene etter jul. Dette i seg selv er ikke ressurssløsende, men det faktum at å dyrke opp alle disse juletærene krever sine kvaderatkilometre, som man heller kunne brukt til å utvide jordbruksarealet, til boligbygging etc. etc. Derfor mener jeg at den nye rødgrønne regjeringen, må begynne arbeidet over jul, for å innføre en "juletreavgift", slik at ekte juletrær blir dyrerer, og på denne måten stimulere folk til at folk å kjøper plastikk juletrær, da disse kan brukes om igjen. En eldre dame jeg kjenner, har brukt samme juletreet i 16 år. Så hvis alle som kjøpte ekte juletre, heller kjøte plastikk juletrær, ville man antagelig på 16 år, spart så mye som 16 milloner kvaderatmeter med jord, som heller kunne vært brukt til jordbruksjord, hvis hvert juletre trengte en kvaderatmeter jord. Derfor bør man innføre en "juletreavgift". Ikke fordi man skal suge penger av folk!.

Partikaffen og en ny kaffelov

Til stadighet plages man på forskjellige møter i regi av Arbeiderpartiet, at de som lager kaffen på møter i Arbeiderpartiet, ikke kan lage kaffe. Det greit nok at man fra før av i det norske samfunn plages av den grufulle norske kaffesmaken som man må
ta til takke med på en rekke norske servering steder og arbeidsplasser. Men kaffen på de fleste partimøter, er faktisk verre enn hva som er vanlig i Norge. Derfor mener jeg at man innad i Arbeiderpartiet bør opprette en egen "kaffekomitee" som skal sette seg ned å prøve seg frem til den mest opptimale kaffesmaken, ved å at man i for det første finner det kaffemerket som er best, og for det andre den kaffekonsentrasjonen som er mest optimal. Muligens kunne jo denne komiteen ta kontakt med Herman Friele for å få råd og veiledning fra han. Når man har bestemt seg for det beste kaffemerket og den mest optimale kaffekonsentrasjonen, så burde man begynne å vurdere og utrede en kaffelov, som sier hvor mye "traktekaffe" det må være pr. liter for at kafeer og restauranter skal ha lov til å kalle det kaffe. For slik som det er i dag, smaker kaffen på serveringssteder og arbeidsplasser, nesten aldri kaffe, men "oppvaskvann".

Bergen bedre enn Norge!

Bergensavisen skriver i dag, at dersom Bergen var egen nasjon, så hadde Bergen kunne hevdet seg langt oppe i Europa-toppen i damehåndball. BA har satt sammen et tenkt Bergensk landslag med Cecilie Leganger, Mia Hundvin, Marianne Rokne, Kari-Anne Henriksen, Hege Vikebø, Isabel Blanco og Sølvi Hylleseth, hvor alle har eller spiller proffesjonell håndball og har vært innom landslaget til Norge. Når man først er igang med disse tankene; hva hadde Norge vært uten Ole Bull, Edward Grieg, Amalie Skram, Henrik Ibsen (han var ikke bergenser, men bygget karrieren sin i Bergen), I. C. Dahl osv. Norge hadde vært adskillig fattiger som kulturnasjon uten disse bergenske storheter (minus Ibsen som bygget karrieren i Bergen). Så kanskje det er noe å tenke på i fremtiden, med et større lokal selvstyre for Bergen, hvor vi en dag, kan kreve inn våre egne skatter, og bli mer som en ”federal republikk” i Kongerike Norge. Dette hadde da vært noe!!

Årets juleølkåring - en katastrofe for Bergen!

I Bergens Tidende den 16. desember kunne man lese om BTs juleøljurys dom over ulike norske ø lmerker. Overraskende og skuffende for alle bergensere ble vi i år slått av både Oslo og Trondheim. Juryen kåret Dahls juleøl som Norges beste juleøl i 2005.

Juryen beskriver Dahls juleøl som: "Kjempegodt, anvendelig øl, som lukter deilig av honning". Hansa juleøl eller rettere sagt julebrygg havnet på skuffende 7. plass av 14 juleøltyper, fra nesten like mange produsenter. Hansa juleøl derimot, havnet helt nede på 12. plass, hvor karakteristikken var:"Blass og karakterløs". Ikke akkurat noe å være stolt over. Det er tydelig at Hansa må sette seg sammen over jul, for å forene "alle gode hoder" for hvordan juleølet for 2006 skal bli bedre og at det skal stikke av med seieren. På Hansa hviler det et stort ansvar, som en av byens stoltheter sammen med bl.a. Brann.

Hvem blir årets ”kødd”?

På BA nett kan man lese om konkurransen ”Årets kødd” hvor de nominerte er:

Espen Galtung Døsvig
Enevald Flåten
Toivo Møller Hansen (sjefen for Clear Channel Norge)
Mini
Lise Wergeland Strømmen (sjefen for Torget as)
Kurt Oddekalv
Erling Gjeldsvik (fast skribent i BA)


Det ligger vel i kortene at de som er de tre første, er de som er de tre største favorittene. Personlig ville jeg si at de er likeverdige, men skal vi trekke frem en soleklar favoritt til hedersprisen ”Årets kødd”, så tror jeg de fleste bergensere vil nok stemme på Toivo Møller Hansen, for hans meget usympatiske behandling av Bergen Kommune i forbindelse med kanselleringen av Clear-Channelavtalen og de konsekvenser hans handlinger ville /vil få/ fått for kommunen dersom han Clear Channel skulle få medhold i sitt søksmål. De som ønsker å avlegge sin stemme i konkurransen, kan klikke seg inn på følgende adresse: http://www.ba.no/moro/baretull/article1873244.ece
Dersom leserne av bloggen har noen andre kandidater eller andre som burde vært nominert, kan dere skrive dette inn som kommentar!

Esel brukt av selvmordsbomber i Afghanistan

I dag den 16. desember kunne man i Fædrelandsvennen lese om det nye nye terrorvåpenet som er tatt i bruk i Afghanistan, som ble tatt i bruk denne uken. Det nye våpenet er et esel med en trykkoker full av sprengstoff festet til ryggen. Dette ble brukt nær bilen bilen til en utenlandsk hjelpeorganisasjon.

Angrepet fant sted i Faizabad, hovedstaden i den nordøstlige Badakhshan-provinsen, men kostet bare eselet livet og forårsaket ellers kun mindre materielle ødeleggelser. Det blir fra politiet hevdet at det er «terroristorganisasjon som ikke ønsker stabilitet» som står bak denne eselbombingen.

Bruk av esel eller andre dyr under angrep mot utenlandske mål er helt nytt i Afghanistan. Om dette er en ny taktikk fra opprørernes side, gjenstår å se. Politiet forsikrer at de kommer til å sjekke esler med mistenkelig last nøye heretter. Jaja, nå får politiet nok å gjøre, snart oppretter de vel ridende eselpoliti også.

Den amerikanske Sentralbanken øker renten

Man kan i dag lese i avisen at den amerikanske sentralbanken øker renten. Neimen, gjør de det så rart. Jeg som trodde at man var forskånet fra slik når man har en høyrevridd-regjering, for Høyre påsto jo under hele valgkampen at med Høyre i regjering, så ville ikke renten gå opp, og som alle vet, når styringsrenten går opp i USA, er det bare tidsspørsmål før den går opp i Norge. Kan Høyre forklare hvorfor USA hever renten og samtidig har en meget høyrevridd regjering? Var det kanskje bare løgn og fanteri de dreve med under valgkampen, ledet an av klovnen Jan Tore Sannér! Se også: http://www.bt.no/utenriks/article228812.ece

Barn bør gå i barnehage

Det har vært mange sterke reaksjoner fra de borgerlige partier etter at kunnskapsminister Øystein Djupedal uttalte at ”barn har det best i barnehage”. Men dette kan vel ikke komme som noen sensasjon? Er det noe alle som har erfaring med barn vet, så er det å la barna få gå i barnehagen noen år før de begynner på skolen er et absolutt gode og fortrinn for barnet. Hovedgrunnen til dette er at barn har godt av å være sammen med andre barn. Gjennom lek og kyndig veiledning av et kvalifisert personale, vil også læringen stimuleres. Får de ikke denne muligheten, vil deres sosiale og språklige utvikling bli forringet og de får ikke den samme muligheten til å utvikle gode vennskap med andre barn. - Ikke dermed sagt at barn skal være i barnehagen fra kl. 0730 om morningen til kl. 1630 om ettermiddagen, noe Djupedal heller ikke kan ha ment. Dette presiserte han forøvrig i flere debatter etter sin uttalelse, med å henvise til sine egne erfaringer med barn. Det Djupedal mest sannsynlig mener, er at barn bør gå minst noen timer i barnehagen hver dag, f.eks. 4-5 timer. - Ingen kan vel mene at barnet skal ”gå i ræven på moren” hele dagen hver dag til det begynner på skolen.
Det virker her som de borgelige partiene og særlig deres ungdomsorganisasjoner, bare har funnet seg en sak hvor de kan drive negativ kampanje mot den nye regjeringen. Etter min mening burde de ha funnet en ”bedre” sak. Det store flertall av foreldre og befolkningen for øvrig, ønsker at barna skal få gå i barnehagen og at det er et ubetinget gode.

Mathias Reither

(dette innlegget sto på trykk i VG den 10. desember 2005)

Kontantstøtten og valgfrihet

Kontantstøtten og valgfrihet
Argumentene for å beholde kontantstøtten har for Kristelig Folkeparti alltid vært at man skal gi småbarnsforeldrene valgfriheten mellom det å være hjemme med barnet og det å sende barnet i barnehagen. Hadde det bare vært slik, hadde kontantstøtten vært en god ordning. Men kontantstøtten er ingen valgfrihet, heller tvert i mot, det er det nærmeste man kommer tvang.

Argumentasjonen til Bondevik følger ikke logiske resonnementer. Grunnen til dette er at dersom du mottar kontantstøtten, så får du 3 657 kroner pr. måned. Dersom du velger å ha barnet i barnehage, avstår du fra disse pengene og i tillegg må du betale ca. 3000 kroner i måneden. Summa sumarum utgjør dette en differanse på kroner ca. 6 500 (eller mer). Med andre ord må man jobbe minst 30-40 % stilling for å tjene inn dette tapet, og da er det ingen valgfrihet, men tvang til å være hjemme med barnet. Dette gjerlder særlig enslige forsørgere med overgangsstønad som har dårlige muligheter på arbeidsmarkedet og innvandrerkvinner; valget for dem er enkelt; å være hjemme med barnet så lenge man får kontantstøtte. Men det gjelder ofte vanlige familier også; som simpelthent ikke har råd til å la være å ta imot kontantstøtten.

Skulle kontantstøtten fremmet valgfrihet måtte alle småbarnsforeldre ha mottatt 3 657 kroner pr. måned uansett om de hadde barnet i barnehage eller ei; og så skulle foreldrene avgjøre om de ville sende barnet i barnehage eller være hjemme med dem!. Det ville være valgfrihet!!

Men dette er muligens en urealistisk ambisjon, så motivet for regjeringen for å holde på kontantstøtten må være at ved å gi en visst antall tusen småbarnsforeldre kontantstøtte, så sparer dette staten og kommunene for enorme summer dersom alterntivet skulle være å gi alle kontantstøttemottakere en barnhageplass. Jeg antar at hver barnehageplass ville koste minst det dobbelte av kontantstøtten. Et annet motiv til KrF er å stimulere småbarnsforeldre, dvs. småbarnsmødre til å være hjemme med barnet de 3 første leveårene, i stedet for å sende det i barnehage. For som alle vet så øker sannsynligheten for at kvinnen blir mer enn 3 år hjemme, når hun først har blitt hjemmeværende. Dette er helt i henhold til KrFs kristelig-fundementalistiske ideologi. Hadde KrF sagt dette med en gang hadde de nok ikke fått støtte fra de andre partiene på høyresiden og da hadde det muligens skapt splid med Høyre og kanskje hadde det aldri blitt noe regjeringssamarbeid på borgerlig side.

Kan KrF forklare det logiske resonnement for kontantsøtten fra et økonomisk standpunkt for den enkelte familie og utfra et økonomisk standpunkt for den offentlige økonomi? Og kan de komme med en presisering av hva de legger i begrepet "valgfrihet"; hva faller innenfor og hva faller utenfor begrepet utfra et filosofisk standpunkt? For dette er aldri blitt presisert, det blir bare "slengt ut i debatten"! Og kan Høyre gi en forklaring på hvordan de klarer å støtte kontanstøtten utfra et valgfrihetsperspektiv?

Mathias Reither
Styremedlem Loddefjord Arbeiderlag og småbarnsfar for to

Bergen som hovedstad i Norge

Min datter på 7 år sier: "Du må heie på Brann, for det er Norge, og Bergen er Norge. Start er ikke Norge, Start er Kristiansand". Da spør jeg henne: "Så Bergen burde være hovedstad i Norge" Og hun sier:"Ja, Bergen bør være hovedstad i Norge!"

Kanskje noe å tenke på, man bør jo ta hensyn til kommende generasjon. AP burde kanskje vurdere å flytte hele hovedstaden til Bergen, og da blir jo Aslaug Hagas planer om å flytte 6000 statlige arbeidsplasser ut av Oslo, bare "brødsmuler i forhold". Tenk deg tanken; vi flytter Stortinget til Bergen, omdøper det til Parlamentet, og tar i bruk Grieghallen som ny parlamentsbygning. Tar Rådhuset i bruk som en del av det nye Regjeringskvartalet, bygger en blokk til, eller 3, lik Rådhuset. Så maler vi alle sammen rosa, som vi kan kalle for "De rosa tårn" eller på engelsk "The Pink Towers". Dette hadde jo vært noe å tenke på dersom man skulle være virkelig visjonær!!!

”Nasjonal slankekur”

Man kunne lese i Dagbladet i dag at helseminister Sylvia Brustad er bekymret over at nordmenn blir tyngre og tyngre. Et godt eksempel på dette hadde vi i den forrige regjeringen ved Erna Solberg, som tydelig hadde vært på for mange diplomatmiddager, stasrådsmiddager, julebord osv. At Regjeringen Stoltenberg skal ordne opp i ting og tang er jo bare naturlig, men at den må ordne opp i den forrige regjeringens livsstil, hadde vi vel ikke ventet. Av denne grunn lanserer sikkert helseminister Sylvia Brustad den såkalte Brustad-kuren. Der hun blant annet foreslår ”kyllingfilléet og paprikasaus” og ”stekt laks og bønneraug”, sikkert ypperlig for Erna, nå som hun har god tid til å gå på slankekur. Skulle du ha noe på hjerte når det gjelder tiltaksprogram regjeringen skal sette igang med i forbindelse med ”hele folket på slankeren” eller du trenger noen tips, kan du klikke deg inn på følgende link. http://www.dagbladet.no/nyheter/2005/12/10/451831.html
Videre kan vi jo tenke oss den positive effekten av regjeringens arbeid for et slankere Norge, når det gjelder Erna Solberg.

Bossproblemene i Loddefjord

Loddefjord Arbeiderlag har de siste 2 årene fokusert på problemene med løsboss i områdene rundt Vestkanten. Dette har skjedd ved brevskriving til Byrådet, leserbrev i BA, det er blitt tatt opp i Hovedutvalg for Miljø og Byutvikling av Thor Brekkeflat, , møte med politisk rådgiver for Lisbeth Iversen og anstrengelser for å få Vadmyra skole til å ta sin del av ansvaret på sin eiendom. Alle disse forsøkene har strandet fullstendig? Hvorfor? Det virker som politikerne overhode ikke bryr seg om hvordan det ser ut i bydelene eller så arbeider de vannvittig seint. Det virker som om de overhode ikke bryr seg; de gir faen om bosset flyter i bydelene, så lenge de slipper å se det på veg til og fra sine ”pene” kontorer i Rådhuset eller ved sine forflytninger i sentrum. Hva kan vi som borgere gjøre når det ikke er noe hjelp å spore fra politikerne. Jeg tror vi må ta saken i egne hender, derfor bør Loddefjord Arbeiderlag, ta inititativ til å samle sammen representanter for skoler, borettslag, idrettslag, velforeninger og næringslivet for å diskutere hva man kan gjøre for å løse problemet og jeg formoder at man da kan sette igang felles tiltak, som dugnader og forebyggendearbeid, som en kampanje for et renere Loddefjord, som vi kan simpelthen kalle for ”Kampanjen for et renere Loddefjord 2006”. Dette mener jeg er eneste realistiske løsning. Politikerne i Byrådet har jeg gitt opp for lengst!

Lov om allmennaksjeselskaper

I følge VG vil regjeringen åpne for tvangsoppløsning av allmennaksjeselskaper som har under 40 % kvinneandel i sine styrer. Dette mener jeg er et altfor drastisk tiltak, selvom intensjonen er god. Bot må da være et bedre virkemiddel enn tvangsoppløsning. At det var tidligere næringsminister Gabrielsen som foreslo dette, skal ikke tilsi at regjeringen må gjøre samme tabben, når Høyre faktisk har snudd. Men uavhengi av hva andre partier måtte mene, bør Hordaland AP straks gi signaler til Stortingsgruppen, at dette er et veldig dårlig forslag som bare vil gå utover de ansatte, noe som ikke er i Aps interesser. Dessuten kan det jo nevnes til slutt at man kan ikke få likestilling med tvang, man må forandre samfunnet nedenfra, ikke ovenfra. Du kan lese mer om dette her http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=110711

Nynorsk , ”Målloven” og Unge Høyre

Det har både i den forlengst avsluttede valgkampen og i avisspaltene i ettertid vært drevet en intens kampanje fra Unge Høyre og dets sympatisører, for å gjøre nynorsk til valgfag i norsk skole. Dette blir begrunnet med valgfrihetsperspektivet som er så ”trendy” for tiden og med påstanden om at vi ikke har bruk for nynorsk som sidemål i norsk skole. Hele kampanjen bærer preg av å nærmest være en hat kampanje mot nynorsk, selv om det motsatte blir hevdet. Men så godt som ingen har tatt til orde for å forandre eller oppheve ”målloven”, uten jeg skal forsvare en slik handling.

Faktum er at Unge Høyre med et slikt forslag vil frarøve store deler av kommende generasjoner yrkesmuligheter, så sant ”målloven” ikke blir opphevet. Dette fordi de som ikke velger nynorsk som valgfag, vil kunne få store problemer dersom de f.eks ønsker seg en administrativ jobb i departementene, i en rekke statlige etater eller ved universitetene. Grunnen til dette er at ved alle disse institusjonene kreves det at man behersker nynorsk, fordi alle brev på nynorsk ifølge ”Målloven” skal besvares på nynorsk.

I tillegg mister de ungdommene som ikke har valgt nynorsk, også yrkesmuligheter i kommuneadministrasjonen i landets omtrent 100 nynorskkommuner og i de 4 fylkeskommunene som har nynorsk som administrasjonsmål, deriblant Hordaland. Ikke nok med det, det virker at så godt som ingen krefter utenfor ungdomsorganisasjonene til Høyre og Frp tenker på dette og da skal det godt gjøres å stable på bena et Stortingsflertall for å gjøre nynorsk til et valgfag. Ikke i dagens Storting og sannsynligvis heller ikke i det Stortinget som vil komme etter neste valg, vil man klare å få flertall for et slikt forslag.

Så Unge Høyre (samt Fremskrittspartiets Ungdom) har her en særdeles dårlig sak, særlig så lenge ”Målloven” ikke forandres eller oppheves, noe som er lite sannsynlig. Når vi også erindrer Høyres Harald Victor Hove som i valgkampen gikk hen og brente nynorske lærebøker på bålet, viser det hvor useriøst partiet er i denne debatten.


Mathias Reither Styremedlem Loddefjord Arbeiderlag

Eventyrfortelling

Det er rene eventyrfortelling Haakon Alexander Thuestad kommer med i sitt innlegg den 16. september i BA om Jens Stoltenberg. For det første kan man jo lure på hvordan han har funnet frem til at AP siden 1993 har foreslått øke skatter og avgifter 244 ganger, eller er det slik at hans partikollegaer i Stortinget faktisk teller antall ganger AP eller andre partier stemmer for eller stemmer mot forskjellige ting. Dette beviser bare det vi visste fra før av; ”Høyre er kalkulatorpartiet nr. 1 i Norge”.

Men jeg tviler sterkt på at noen slik statestikk som Thuestad presenterer eksisterer, det er tydelig Thuestad bare har tatt dette tallet ut av luften. Grunnen for denne påstanden er det virker for dumt til å være sant og at tallet 244 sammenfaller med det amerikanske statsbudsjettet i 1981, hvor det var på 244 milliarder som han nevnte i sitt innlegg den 11. august, så favorittallet til Thuestad må være 244, dessuten kan han heller ikke regne skikkelig, uten å gå videre inn på det.

Videre bør ikke Thuestad snakke så høyt om at Arbeiderpartiet gjør Norge dyrere, Høyre har bidratt enda mer i Stortingsperioden 2001-2005 til at Norge blir dyrere. Følgende kan nevnes:

- Ordningen med gratis skolebøker ble fjernet i 2002
- Småbarnstillegget for barn under 3 år i barnetrygden ble fjernet
- Den ordinære gravferdsstøtten på kroner 4000 ble fjernet
- Momsen er økt fra 24 til 25 pst fra 2005, en avgiftsskjerpelse på om lag 4 mrd kroner (medregnet at matmomsen ble redusert fra 12 til 11 pst).
- Gjeninnføring av egenandeler på fri rettshjelp fra 2005, for de som tjener under 230 000 kroner, ble fjernet så sent som i 2004.
- Det ble ikke flertall for Aps forslag om maksimalpris for advokaters timehonorar i saker som berører vanlige forbrukere, for eksempel barnefordelingssaker, saker vedrørende hus og eiendom, erstatningssaker og saker vedrørende sosiale rettigheter. Bare Ap, SV og Sp stemte for.
- Makspris trinn II i barnehagereformen er utsatt på ubestemt tid.

Og slik kan man forsette. Så Thuestad du bør ikke snakke så mye om fortreffeligheten til Høyre når det gjelder dette, Høyre har ført en meget usosial politikk de 4 årene de har vært i regjering. Men heldigvis, det ble en rød-grønn valgseier, som jeg tror vil gangne deg Thuestad og dine kamerater i Unge Høyre mer enn en forsatt Høyre-regjering, særlig det som gjelder å bedre studentenes vilkår både når det gjelder studiefinansiering og studienes kvalitet.

Det samme vil gjelde familiepolitikken, som du klart vil ha fordel av om noen år; som full barnehagedekning, makspris i barnehagene, gjenninføring av småbarnstillegget, fjerning av egenandeler ved fri rettshjelp osv. Så du burde vurdere om du kanskje skulle stemme Arbeiderpartiet ved neste valg i 2009, eller til og med melde deg inn i partiet, for jeg er sikker på at Arbeiderpartiet ivaretar dine interesser mye bedre enn Høyre. AUF vil sikker ta i mot deg med åpne armer!!!.

Mathias Reither
Styremedlem Loddefjord Arbeiderlag

Kollektivismen contra individualismen

Durkheim, (øverst) Weber (nederst)
Høyresiden i norsk politikk påstår at individet og det personlige initiativ er det viktigste for menneskehetens utvikling, og at at fellesskapet og samarbeidet har mindre og si, men ikke uten betydning innrømmer de, allikevel. For å kunne slå fast, hva som er viktigst for menneskehetens utvikling; kollektivet eller individet, er det viktig å se seg tilbake i historiens løp, for å se hva som har skjedd siden sumererne i Irak, og frem til den moderne sivilisasjon?

Jo, det har funnet sted en enorm utvikling både teknisk, kulturelt og på andre områder, som i all hovedsak skyldes et slags samarbeid fra generasjon til generasjon, ved at f.eks. den tekniske utvikling har bygget på den tekniske utvikling i den foregående generasjon, denne igjen til den foregående, og så videre.

Hva hadde Romerriket vært uten den Greske antikken? Svært lite. Hva hadde den moderne sivilisasjon vært uten Romerriket og den Greske Antikken? Svært lite. F.eks. måten vi bygger husene våre, er en direkte arv fra Antikken, med søyler og rammer. Rettssystemet vårt er en direkte arv fra Romerriket; Romerretten. Hva hadde Kristendommen vært uten den persiske Zarathustra. Antagelig ikke eksistert, for Zarathustras religion var den første monoteistiske religion i Verdenshistorien.

Med andre ord, utvikling er ikke mulig alene, all utvikling skjer i kombinasjon av samarbeid og summen av enkelt individers arbeid, men hvor hver enkelts arbeid, ikke hadde vært mulig uten hva andre har gjort før. Kort sagt kan vi trekke en utviklingslinje direkte fra Sumererne, via Egypt, Mesopotamia, Persia, Greske Antikken, Romerrike, Europeisk Middelalder, Renessansen, Moderne tid, 1800-tallet-1900-tallet, og idag. F.eks. hadde det ikke vært for at munker i middelalderen fant ut at de skulle bruke tretyper for å trykke enkle bøker, hadde ikke Johan Gutenberg, funnet på å bruke blytyper, og da hadde man ikke oppfunnet offsett-trykking, blekkskrivere, laserskrivere osv.

Paraleller til dette finnes innenfor sosiologien hvor det lenge vært en strid mellom individualismen og kollektivismen. Noe som viste seg klart for verden rundt 1860-årene med henholdsvis Emilie Durkheim fra Frankrike og Max Weber fra Tyskland. Durkheim forsvarte det han kalte for den "Metodologisk kollektivisme" hvor han mente at samfunnet består av strukturer, som landbyer, land, familier, der individene og deres handlinger kan kun forklares med referanse til det samfunnet vedkommende lever i, er en del av, eller den sosiale gruppen de tilhører, og da med referanser til de sosiale forventninger, internaliserte holdninger og verdier vedkommende samfunn har. Dette i motsetning til "Metodologisk individualisme", ført an av Max Weber, som mente at individene og deres handlinger kan kun forkleres med referanse til individet selv, og ikke til samfunnet eller den sosiale gruppen de tilhører enten man snakker om landsbyen, familien eller storsamfunnet, f.eks. det franske samfunnet. Sett fra denne synsvinkel, bygger høyrepartiers ideologi mye på Max Webers tanker, mens Arbeiderpartiets og venstrepartiers tanker bygger på Emilié Durkheims tanker, uten at dette er uttrykt noe sted, men de sammenfaller.

Dermed kan en sammenfatte det hele med følgende tese: "Den tekniske, vitenskapelig og den allmenne utvikling både historisk og i vår samtid er avhengig av summen av et ukjent antall menneskers personlig initiativ, samarbeid og et ukjent antall gruppers arbeid og samarbeid, som er gjensidig avhengig av hverandre, hvor individet bare er brikker i et stort hele".

Høyre bør oppløses

Man kan undres over motivet i Audun Sommerli Times innlegg i Dagbladet den
31. oktober når han stiller spørsmål om at AP bør tvangsoppløses, fordi han hevder at Ap ønsker å tvangsoppløse norske bedrifter som har under 40 % kvinneandel i sine styrende organer. Det viser jo klart at Times evne til kritisk og analystisk tenking er fraværende. Han klarer tydeligvis ikke skille mellom hva enkelte Ap-politikere uttaler og hva som er nedfelt i partiprogrammet og Soria Moria erklæringen. Det kan godt være at enkelte i AP har tenkt dette høyt, men det står ingenting om dette i hverken Soria Moria erklæringen eller i Aps partiprogram, derimot står det at man har som mål at det skal være minst 40 % kvinneandel i bedrfitsstyrene, men dette har jo lenge vært et politisk mål i flere partier.

Skulle Time allikevel stå på sitt, så står Høyre fritt til å oppløse seg selv, da det er naturlig at et av de to partiene (Høyre; 78 % menn i Stortinget) som har færrest kvinner i sine styrende organer og i Stortinget som skal få æren av å starte å oppløse seg selv, slik at vi ved neste valg slipper disse løperguttene for Milton Friedman og Adam Smith.

Mathias Reither
Styremedlem Loddefjord Arbeiderlag

Kunnskapsløs hets

Høyres argumentasjon for frihandel med afrikanske land, er både kunnskapsløs og usmakelig. Den er usmakelig for det lyser av hets og forakt for den norske bondestand, som sliter og kjemper uke etter uke året igjennom, til en luselønning, hvor mesteparten av norske bønder overlever ikke uten å ha en annen jobb ved siden av. Høyres vanlige argumentasjon om at landbruket i Norge er den næringen som er minst konkurransedyktig, derfor må vi åpne for full frihandle, viser jo bare hva Høyre mener om norsk landbruk.
Høyres argumentasjon er også kunnskapsløs fordi de argumenterer med at U-landene ønsker denne frihandelen. Det kan godt være at myndighetene i U-landene ønsker dette, men hvem representerer de? Det virker som Høyre er helt blottet for evnen til å tenke kritisk. De som snakker i U-landene representerer neppe de fattige bøndene på landsbygden og fattigfolk i stor byene. Nei de representerer en elite i disse landene; de store jordeierne og andre kapitalister, som klart vi tjene stort økonomisk på en frihandel med I-landene. Videre kan man spørre seg, hvorfor skal de absolutt selge sine landbruksprodukter i I-landene, når behovene står i kø på hjemmebane i disse landene i form av sultne mager som kan mettes med innelandsk mat. Kunne de ikke heller bruke denne maten til å fø sin egen befolkning. Derfor mener jeg at det ikke nødvendigvis er et ”must” for U-landene denne frihandelen.
Derfor mener jeg at hensikten til Høyre er å løpe kapitalistenes og jordeiernes æren i U-landenes, og at særlig Unge Høyre hater alt som heter norsk landbruk. Og ikke minst at Høyre og Unge Høyre har en skjulte agenda, for at mange av tilhengerne av Høyre, kan berike seg på å selge afrikanske landbruksprodukter bare litt billigere enn tilsvarende norske, men med en langt høyere fortjeneste. Derfor bør faktisk Høyre begynne å si sannheten, bak deres argumentasjon, det er neppe, solidarieten vis a vis afrikanske jordarbeidere!!!

Mathias Reither
Styremedlem Loddefjord Arbeiderlag

Øystein Djupedal – visjonær

Enkelte på høyresiden akker hver gang Øystein Djupedal kommer med sine forslag, noe som viser at den forrige regjeringen var en fundementalistisk kristelig regjering. Faktum er at han i sine to siste utspill sier noe veldig fornuftig. For det første, alle vet at barn har godt av å gå i barnehage, og at det er skadelig å ikke gå i barnehage. Grunnen er enkel, barn har godt av å treffe andre barn og barn har godt av å få pedagogisk veildening før skolealder. Dersom foreldrene allikevel velger å holde sine barn vekke fra barnehagen, er det uunværlig at de går i barnehagen de siste årene før skolealder, da man kan se barnehagen som en forberedelse til 10-årig skolegang.

Så, dette utspillet om bordbønn. Djuepedal kommer med et utspill om noe som har irretert oss lenge, dette gnålet om kristendom i skolen, og da er det på sin plass å fjerne disse kristelige bordbønnene, da det er mange foreldre / barn med andre livssyn enn den kristne, som muslimer og ateister.

BYREKLAME

Etter at Clear Channel avtalen gikk i ”dass”, så burde man åpne for alternative finansieringskilder, og da har et glimrende forslag som jeg har luftet før uten å få gjennomslag. Forslaget går ut på å selge Rådhusveggen til reklameformål. Dette er en genial ide, fordi dette er en vegg aller ser, for uansett hvor du befinner deg mellom Hotell Norge og Bystasjonen, så ser man denne veggen. Av denne grunn antar jeg at potensielle annonsører vil sette pris på å bruke veggen i sine markedsføringskampanjer, uansett om det er Coca-Cola eller Lindex eller andre. Dette samtidig med at dette ville gi kommunekassen sannsynligvis mer reklamekroner i inntekter enn disse relativt beskjedne reklameplakatene som man planla i forbindelse med Clear Channel. Byrådet må bare bli mer bevisst på at de administrer en gullgruve!!. Rådhusveggen må vel være Norges beste reklamevegg!!

Det er også en god ide fordi siden bygget sto ferdig på begynnelsen av 70-tallet har vi ergret oss daglig over hvor stygg denne bygningen er, og med en kjempemessig reklameplakat over hele vestveggen på Rådhuset, vil det utvilsomt ”fiffe” opp ”imaget” til Rådhuset. Skulle ikke dette være nok, så kan øvre del av østveggen (mot Politistasjonen) tas i bruk, samt sideveggene i endene over 12. etg. på begge sider. Huset kan ikke bli styggere med noen reklameplakater!!,. Disse ekstra kronene vil også bane vegen for en oppsminking av Rådhuset ved å male hele huset i en mer ”festligere” farge enn grått.
Til slutt, så oppfordrer jeg Byrådet til å vurdere dette forslaget seriøst, dere vet ikke hva dere går glipp av og hvilken festlige tider dere har i vente, hvis dere setter i gang med dette prosjektet!!.

(dette innlegget sto på trykk i BA nå i sommer, denne versjonen er noe forkortet og aktualisert som følge av kanselleringen av Clear Channelavtalen)

Hvorfor tysk økonomi går dårlig?

I løpet av valgkampen, som er vel overstått og vel så det, kom det på trykk i BA to leserinnlegg fra Høyrefolk i Bergen, (Haakon Alexander Thuestad og Ragnild Stolt-Nilsen), som påsto at økonomien i Tyskland går dårlig fordi landet har en sosialdemokratisk regjering! Hadde de fulgt litt med på utenriksnyhetene de siste ti årene hadde de vel neppe gått ut med dette. Som er allment kjent så hadde man en gjenforening av Øst- og Vest-Tyskland i 1990. Dette har kostet 1500 milliarder euro hittil, dvs 5 norske statsbudsjetter pr. år. Videre man lese i ”Libertad Digital” at under prosessen med gjenforeningen på 1990-tallet under Helmuth Kohl (Kristelig demokrat) (en politiker som står Høyre nærmere) gjorde han det ”kunststykke” at han ga ordre om at en øst-tysk mark skulle veksles mot en vest-tysk, når det på det svarte markedet ble en vesttysk mark vekslet for 8 østtyske mark. Dette førte til at i en periode, kunne østtyskerne overleve eller leve bra, uten å arbeide bare ved å veksle inn oppsparte midler og få mye mer igjen for de en de var verdt, og følgelig benyttet de dette. Det er også verdt og nevne at mengden oppsparte likvide midler i Østtyskland rundt gjenforeningen var ca. 1/5 av hva den var i Vest. I dag er det ½ av hva den er i vest. Videre forverret situasjonen seg når regjeringen (under Kohl) aksepterte kravet fra vesttyske fagforeninger om at det skulle være like lønn i øst og vest. Resultatet ble at Øst-Tyskland har i dag en arbeidsledighet på 18 %, som har tvunget den tyske stat å overføre 5 % av BNP til øst. Den offentlige gjeld er 65 % av BNP, mot 40 % rundt gjenforeningen (1990). Andre årsaker til nedgangskonjunkturene i Tyskland, er den standarden øst-tysk industri var i rundt gjenforeningen, en industri som hverken kunne konkurrere nasjonalt, i Europa eller Internasjonalt, så derfor er det brukt mye penger på å bygge opp industrien i Øst. Videre kan man si at Tyskland, har helt siden, i hvertfall gjenforeningen, hatt behov for reformer, men det er først i de siste årene regjeringen har fått aksept for dette, dvs under Schroeder. Alle land i reformer vil møte problemer og ustabilitet i begynnelsen, f.eks. hadde Tyskland vekst i 2004, til begynnelsen av 2005, men etter det har det vært en nedgangskonkunktur. Denne vil neppe vedvare uansett valgresultat hvilken økonomisk politikk vi får med storkoalisjonen mellom sosialdemokratene og kristlig demokratene. Å å koble problemene Tyskland er oppe i nå med at landet de siste årene har hatt en sosialdemokratisk regjering er fullstendig illegitimt. Andre land som kunne nevnes er Spania. Og med så mange siviløkonomer, økonomer og gud vet hva i Høyre, så burde de to leserinnleggsskriverene ha konsultert dem på forhånd, eller så har de prøvd å få billige politiske poenger, som de heldigvis ikke klarte å skaffe seg. Det er et ordtak som heter ”ærlighet varer lengst”.

Mathias Reither
Styremedlem Loddefjord Arbeiderlag

Gratulerer Haakonsvern!

Statsbudsjettet ble lagt fram torsdag 10. nov og regjeringen foreslår å bevilge 50 millioner i 2006
til ny tørrdokk på Haakonsvern. Det har tatt lang tid, men endelig ser det nå ut til at arbeidet med ny dokk snart kan starte opp. Mange har kjempet for dette over flere år, både politisk og i fagmiljøet på Haakonsvern. Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen skal ha stor takk for at hun klarte å få tørrdokken inn igjen i budsjettet for 2006. Som kjent foreslo den borgerlige regjeringen (Bondevik II) i sitt siste budsjett at de ikke ville investere i ny dokk ved Haakonsvern.
Tørrdokken på Haakonsvern har vært en viktig sak for Hordaland Arbeiderparti lenge og nå i siste valgkamp en flaggskak for partiet lokalt. Mange i partiet har stått på for dette i tillegg til forsvarsministeren: Leif Lund, Ranveig Frøiland, Rita Tveiten, Olav Akselsen, Terje Ohnstad, leder i Ap i Bergen Eirik Aarek og leder i Hordaland Ap og nå stortingsrepresentant Per Rune Henriksen, for å nevne noen. Særlig nå i sluttfasen kjempet Henriksen og de andre fra Hordaland Arbeiderparti på Stortinget hardt for å få tørrdokken inn i budsjettet. Også leder for verkstedklubben på Haakonsvern, Tor Rasmussen og andre i fagmiljøet, har jobbet durabelig og lenge for denne saken fra sitt ståsted, opp mot det politiske miljø lokalt og sentralt.
Ny og utvidet tørrdokk betyr ny giv for Haakonsvern. Nå blir basen i stand til å foreta også større vedlikehold av de nye fregattene, slik forutsetningen var. Arbeidsplasser er sikret og fagmiljøet og kompetansen ved marinebasen styrkes. Dette er en seier for Bergen, for fylket og sett i en helhetlig forsvarssammenheng, også for landet.


Odd Inge Matre (Ap)
Leder i Loddefjord Arbeiderlag

Lav skatt gir høy velferd - en hvit løgn

Det vært en rekke innlegg i Bergensavisen for og mot lav skatt. Odd Rambøl har bedt Unge Høyre å vise til hvilket land som har lav skatt og høy velferd samtidig. Det virker som dette landet ikke finnes, for hittil har intet land blitt presentert. Derimot finnes det flere land som har prøvd dette uten suksess, deriblant USA. Dette kan man bl.a. lese i boken ”Samfunnsstyring og Økonomisk politikk” av Bjarne Ytterhus (Bedriftsøkonomens forlag 1988) hvor det står på side 88 følgende:



Har økonomien et høyt skattenivå i utgangssituasjonen, vil en skattesenkning kunne stimulere arbeidstilbud og produksjon så mye at skatteinntektene øker. Hvis en reduksjon i skatteprosenten mer enn oppveies av økningen i skattbar inntekt, kan produktet av skattesats og skattbar inntekt øke. Dette passer med et konservativt syn på skattepolitikken, og ble markedsført som ”dynamisk skattepolitikk” i Norge. Det sentrale ved tilbudssidepolitikken ligger i at ulike tiltak, f.eks. arbeidsmarkedspolitikk og stimulert produktivitet kan ” flytte” tilbudskurven mot høyre, dvs. Vil øke produksjonen og senke prisstigningen (Bevegelse fra C til B i figuren – se figur)

Da Reagan – administrasjonen kom til makten i 1981, introduserte de sin politikk med slagordet ”Reaganomics”. Amerikanerne kunne nå forvente lavere inflasjon og økt vekst. Hensikten var at skattelettelser, i tråd med Lafferkurven, skulle stimulere produksjonen uten at prisene steg og importen økte.

I ettertid kan vi slå fast at politikken ikke virket etter hensikten. Skattelettelser stimulerer etterspørselen, men den forventede økning i offentlige inntekter, ble ikke tilstrekkelig til å finansiere moderate offentlige utgiftsøkninger. Derimot ble det i 1982 et stort offentlig budsjettunderskudd. Sammen med en stram pengepolitikk – som var nødvendig for å få dempet inflasjonen (kfr. Monetarismen), steg rentenivået i USA sterkt. Dermed fant utlendinger det fristende å plassere finanssparing i dollar, og dollarkursen gikk oppover. Sterkere dollar betød en svekkelse av den amerikanske eksportindustriens konkurranseevne, samtdiig som importerte varer ble billigere i USA.

Skattelettelsene som stimulerte kjøpekraften gav også importøkning. Sammen med redusert eksport, fikk USA et underskudd på sin handelsbalanse med utlandet. Dette skulle isolert sett senke dollarkursen igjen. Men det høye rentenivået resulterte i kapitalinngang som oversteg underskuddet på driftsbalansen og dollaren forsatte å stige.

Mot slutten av 1982 ble pengepolitikken lagt om i mer ekspansiv retning. Sammen med en ekspansiv finanspolitikk (forsatt store offentlige budsjettunderskudd) fikk USA’s økonimi et kraftig oppsving i 1983 /84 ved at arbeidsledigheten gikk ned, og prisstigningen holdt seg på et lavt nivå. Resepten på medisinen som fikk fart på den amerikanske økonomien, har vesentlige keynesianske elementer i seg. Dette innebar blant annet skattene måtte økes, for å redusere de store offentlige budsjettunderskuddene.

Denne teksten forteller oss at politikken som Reagen prøvde på helt på begynnelsen av 1980-tallet, er nesten identisk med det Høyre driver med, hvor de forventer at med lav skatt så skal den økonomiske og kommeriselle aktiviteten i samfunnet øke, som skal kontrastere de tidligere tapte skatteinntektene, ved en økning i netto skatteinngang. Dette var ikke tilfelle i USA, har ikke til nå vært tilfelle i Norge. Tvert i mot, som en følge av de enorme skattelettelsene i Norge, har de offentlige budsjettene sunket, og gitt oss dårligere veldferd, ved kutt i blant annet helse, - kultur, og – undervisningssektoren. Dermed kan man si at Høyres politikk, virker ikke, og dette er beviset.

Franske tilstander her? Å nei du, nå tuller du!

Franske tilstander her? Å nei du!!
Man blir helt imponert over Haakon Alexander Thuestads kreative argumentasjon i sitt leserinnlegg i BA den 11. november, når det gjelder å legitimere høyre-politikk, når han mener at det er sosialistisk politikk som skaper disse opptøyene. Mer ”pølsevev” skal man lete lenge etter. Opptøyene i Frankrike har ingenting med sosialistisk politikk å gjøre.

For det første fordi Frankrike har en ”høyre”regjering, noe som Thuestad tydeligvisikke har fått med seg. Til opplysning heter Frankrikes statsminister Dominique de Villepin og kommer fra partiet ”L'Union pour un mouvement populaire» som en regner som et sentrum-høyre parti, nærmest et søsterparti til Høyre. I tilegg heter presidenten Jack Chirac, fra samme parti.

For det andre, er problemene i de ”arabiske” bydelene i Paris og andre byer ikke av ny dato, men er noe som har eksistert i flere tiår under både konservative og sosialistiske regjeringer.

For det tredje, så interegrerer andre folkegrupper seg meget bra i Frankrike, i følge mine rapporter, som portuguisere, brasilianere, asiatere, iranere osv., men ikke arabere. Dette skyldes delvis rasisme og diskriminering i det franske samfunn, både på arbeidsmarkedet og boligmarkedet, som særlig har økt etter 11. september 2001. Men som også har sine røtter helt tilbake til krigen mellom Frankrike og Algerie på 1960-tallet, som klart har vanskeliggjort integrasjonen av arabere fra Nord-Afrika i Frankrike, til tross for at de fleste har fransk statsborgerskap og er født i Frankrike. Men, som sagt, det er verdt å merke seg at opptøyene i franske byer, blir utført av en svært liten minoritet av arabere, uten jobb og uten utdannelse. Flesteparten oppfører seg bra, selv om de ikke er spesielt godt integrert i det franske samfunn.

Det er jo veldig merkelig at dette kommer fra en representant fra Høyre, da det er de som støtter mest et fritt næringsliv, hvor næringlivet er de som er dårligst til å ansette innvandrere, både i Norge og i Frankrike, som klart er en av grunnene for denne konflikten i Frankrike. Dessuten, ifølge den spanske avisen El Mundo, postuleres det som en annen grunn til konflikten, at dagens regjeringen i Frankrike har kuttet overføringer på 300 millioner euro til arbeid for sosial intergrasjon og boligpolitikk blant nettop de grupper som står for disse opptøyene. Muligens som følge av skattelette.

Å overføre problemene i Frankrike til Norge, må vel betraktes som hinsides all fornuft, da innvandringen til Frankrike har vært mange mange ganger større enn til Norge, både i tall og prosent. I Frankrike bor det ca. 6 millioner arabere, og ca. 1,5 millioner spanjoler og portuguisere, og flere hundre tusen av andre folkegrupper. Kanskje er opp i mot 20 % av befolkningen av utenlandsk opprinnelse. Skulle Norge ha noe tilsvarende, måtte vi ha minst mellom 700 000 og 800 000 innvarndrere, noe som vi ikke har. Det er vel kun rundt ca. 50 000 innvandrere i Norge, dvs. ca. 1 % av Norges befolkning. Bare av denne grunn, vil ikke slike opptøyer være mulig i Norge. Men også som følge av kulturen i Frankrike og Norge. I den grad disse araberne har integrert seg i det franske samfunn, så har de tydelig tatt til seg, den franske kulturen om å løpe ut i gatene hver gang man er misfornøyd med regjeringen. Hvor mange ganger har ikke bønder og fiskere fylt gatene i Paris? Mangfoldige ganger. I tillegg har man hatt flere andre grupper som også har løpt ut i gatene når de er misfornøyd. Dette har disse ungdomene tydeligvis lært. Denne mentaliteten er ikke en del av hverken norsk kultur, eller kulturen i hjemlandene til de største innvandrergruppene i Norge. Av denne grunn vil ikke slike opptøyer kunne finne sted i Norge.

Så, før skrev innlegget ditt i BA den 11. november, burde du ha satt bedre inn i både franske og norske forhold når det gjelder innvandrere, og generelle fakta om Frankrike.
I tillegg, bør du dersom du ønsker å skrive leserinnlegg mot sosialistisk / sosialdemokratisk politikk, finne noen bedre argumenter og analogier enn dette. Din argumentasjon ”henger ikke på greip” og må betraktes som fullstendig talentløs.

Mathias Reither
Styremedlem Loddefjord Arbeiderlag

Høyres skolepolitkk skaper klasseforskjeller

En rekke tiltak Høyres går inn for i skolepolitikken er med på skape klasseforskjeller; slik som motstand mot gratis skolemat, skolebøker og skolskyss.

For det første, Høyre er i mot gratis skolemat fordi de mener at dette går utover kunnskapsløftet i skolen, og prioriterer ikke gratis skolemat fordi visstnok fordi 80 % av elevene har med skolemat. Men hva med de siste 20 % som ikke har med seg skolemat. De vil som kjent ha en dårligere konsentrasjon enn de 80 % som har med seg skolemat, og følgelig har dårlige dårligere læringsevne..

Videre kunne man lese i Bergens Tidende den 7. august at man avvikler ordningen med gratis-skoleskyss, i stedet får man tilbud om det såkalte ”ungdomskortet” til kroner 350. Man skulle tro at 350 kroner ikke er så mye, men sett i forhold til at det var gratis før og at man må betale dette hver måned ti måneder i året, så blir det fort dyrt for en familie. Jeg er enig med Gisle Handeland at dette er snikinnføring av skolepenger. Videre kan man si at avviklingen av gratis skoleskyss er i realiteten en undergraving av Høyres ”hellige ku”; ”fritt skolevalg”, fordi dette fører til at en del må velge utfra økonomi og ikke interesse.

Grunnen til at Høyre ikke ser dette som noe problem, er at alt Høyre foretar seg har i sin ytterste konsekvens den hensikt å skape klasseforskjeller, selv om de sier det så pent at med fritt skolevalg, så utjevner man klasseforskjeller.

Høyres motstand mot gratis skolebøker, bunner også i deres ønske om å skape klasseforskjeller, fordi dette fører til at familiene må prioritere hardere, og kjøpe bøker som kanskje ikke er anbefalt av skoleverket osv. For de elevene som ikke har råd til å kjøpe nye eller godkjente bøker, så gir dette en dårligere læringseffekt.

På denne måten skaper Høyres politikk innnen skole, klasseforskjeller og er helt i henhold til ideene til den franske sosiologien Pierre Bordieu. Bordieu mente at klasseforskjeller reproduseres i utdanningssystemet. Dette skjer ved at som tidligere nevnt, så har en andel på 20 % av norske elever dårligere konsentrasjon enn resten, fordi foreldrene ikke ser verdien i å passe på at sine barn har med skolemat. Klasseforskjellene skapes også som følge av at barn av rike foreldre samles på de beste skolene som følge av fritt skolevalg og avvikling av gratis skoleskyss. De elevene som har den dårligste konsentrasjonen og/ eller er barn av foreledre med den dårligste økonomien, vil senere i livet få dårligere muligheter enn de som har god konsentrasjon og er barn av foreldre med god økonomi, særlig innen utdanningssystemet og i arbeidslivet.

Andre aspekter i det nevnte som skaper klasseforskjeller, er at de elevene med den høyeste økomiske kapitalen, også får den høyeste kulturelle og sosiale kapitalen , hvor summen av dette skaper klasseforskjeller, i forhold til de dårligere stilte elevene.

På denne måten kan man si at Høyre lever helt opp til Pierre Borudieus teorier, ved at reproduksjonen av klasseforskellene forsterkes og tendens til sosial mobilitet minkes. Og grunnpilarene i norsk skole har alltid vært alle elever skal ha like muligheter, og det er dette Høyre vil bryte, ved å gå i mot gratis skolemat, gå i mot gratis skolebøker og sørge for avvikling av gratis skoleskyss, for de vil ikke gå inn for en politikk som setter ”kjepper i hjulene” for deres mål om å omforme Norge fra et relativt egalitært samfunn til å bli et klassesamfunn av verste sort.

Men heldigvis, vi fikk en ny rød-grønn regjering, og vi fikk avverget Høyres prosjekt; et norsk klassesamfunn.

Mathias Reither
Styremedlem
Loddefjord Arbeiderlag0

Erna Solbergs EU-iver

I en rekke medieoppslag i sommer og i vår har Erna Solberg uttalt at 2007 er et fornuftig år for Norge å begynne medlemsskapsforhandlinger. Dette er en uttalelse uten fundament.
For det det første har EU blitt så stor (med 25 medlemsland) at man kan stille spørsmålet om hvilke fordeler man har med EU-medlemskap. For andre, som følge av at det er klart at EU har forandret seg radikalt siden vi sa nei 1994. Videre har vi denne konstitusjonen, som mange innad EU-avviser, som resulterte i det nederlandske og franske nei til ”Konstitusjonen”, og 90 % av katalanerne også var negativ. På denne måten kan vi trygt si at EU er i en krise, samtidig sier EU at de ikke er klar for noen forhandlinger med Norge om medlemskap. Derfor merkelig at Erna Solberg snakker om 2007 som et fornuftig å søke medlemskap i EU, samtidig som en rekke meningsmålinger denne våren og sommeren viser et klart nei til norsk medlemsskap i EU, samt at spørsmålet om konstitusjonen må først løses innad i EU, så er det ikke sikkert at det vi da får er noe å trakte etter. Skal EU-medlemskap bli aktuelt må meningmålinger klart vise over 60 % ja, uten at meningsmålinger skal avgjøre norsk utenrikspolitikk. Det må med andre ord være nesten et folkekrav at vi blir medlemmer, før det er legitimt å diskutere EU-medlemskap. Derfor mener jeg at man må vente til etter 2009, da man kan anta at EUs indre problemer er løst!!

Mathias Reither
Styremedlem Loddefjord Arbeiderlag og TJA til EU