Det er nå 100-dager siden Regjeringen Stoltenberg II så dagens lys, i denne forbindelse har SV begynt å svinge med deres gamle ”fanesak” om 6-timers dagen. Det er greit nok at de som ønsker å jobbe 6-timer pr. dag, skal få lov til å gjøre det, men full lønnskompensasjon kan det ikke være snakke om. De som ønsker å jobbe 6-timer pr. dag, må få 80 % lønn, og ikke 100 % som SV ønsker, noe som er helt urealistisk etter mitt syn. Dette er jo bare en av sakene som forklarer hvorfor SV er SV og AP er AP, det er realismen i forslagene.
Argumenten mine mot 6-timers dagen er at jeg mener at grensen er nådd for hvor kort vi skal arbeide pr. dag i en 100 % stilling. Dersom man nå innfører dette, hva blir det neste; 5-timers dagen. Argumentene noen bruker for denne ordningen, er jo at produktiviteten øker, det kan nok sikkert stemme for noen få yrkesgrupper, men dette vil neppe bli gjeldende for alle arbeidstakere i Norge; folk vil ikke ta kortere kaffepauser av den grunn, folk vil ikke legge ned arbeidet seinere i forhold til fullendt arbeidsdag. Inneffektiv arbeidstid vil bli det samme ca. 1 time daglig. Dvs. at effektiv arbeidstid vil bli ca. 25 timer med 30 timers uke, mens det i dag er ca. 32,5 timer effektiv arbeidstid. Det virker som motivet for 6-timers dag er at man ikke orker å arbeide, vi har det kanskje for godt.
Videre påstår SV at argumentene mot 6-timers dagen er akkurat de samme som ble brukt mot 8-timers dagen og 10-timers dagen. Det stemmer sikkert, men jo kortere arbeidstid vi får, jo mer ”hold” er det faktisk i disse argumentene om at økonomien vil gå dårlig, produktiviteten vil synke osv.
Når man argumenterer mot denne 6-timers dagen, så sier SV at man må ha en forsøksordning, men hva er vitsen å ha en forsøksordning på noe som ikke har livet rett etter mine begreper.
Andre argumenter mot 6-timers dag med full lønnskomensasjon, er at det vil bli veldig dyrt, noe jeg faktisk mener er usolidarisk. Grunnen for at jeg mener dette er usolidarisk er at man heller kan bruke pengene på å opprette nye arbeidsplasser, slik at man få arbeidsledighetene ned mot null %. Det er ulogisk at det solidariske SV mener dette, når det egentlig er usolidarisk med de som er arbeidsledige. Det er også usolidarisk, da man også kunne brukt en del av disse pengene på en mengde andre gode tiltak, som økt satsing på kultur, mer satsing på skinnegående kollektivtransport i de store byene, mer penger til å ordne opp i bossproblemene i de store byene osv. Med andre ord oppgavene står i kø. Å bevilge oss 6-timers dagen, er å bevilge oss en luxus.
Videre er denne 6-timersdagen med full lønnskompensasjon urealistisk fordi man på mange arbeidsplasser vil få problmer med å få gjort det man skal gjøre, og man vil da være nødt til å ansette flere, som vil gå utover bedriftenes lønnsomhet, og vil medføre flere konkurser. Dessuten, er det flere jobber som man ikke kan telle produktivitet som en kvalitetsindikator, men at man bare er til stede, som f.eks. de som jobber nattevakt, de jobber i politiet, i brannvesenet, og andre yrker. Dessuten ville det være svært dårlig ovenfor handelen med utlandet, når det gjelder større ordre som innen skipsindustrien, noe som ville bety at man ville måtte bruke 20 % lengre tid på å bygge et skip, eller ansette flere, som vil gi økte kostnader.
For brukerne av kommunale tjenester vil 6-timers dagen være en katastrofe i en allerede anstrengt kommuneøkonomi, som vil bli enda dårligere, og man vil måtte kutte enda mer med enda flere elever pr. klasse, enda større egenandeler, enda flere stengte bibliotekfilialer osv. Det vil også bety at saksbehandlingstiden i offentlig sektor vil øke, noe som ikke ganger de som søker om det ene eller det andre, enten det dreier seg om byggeløyve eller sosialstønad.
Dessuten vil en senking av arbeidstiden gi ringvirkninger som få ha tenkt over, f.eks. vil det bety at skole- og barnehagesektoren må omstruktures fordi barn vil mindre behov for å være i barnehage eller SFO, som vil føre til økt arbeidsledighet blant forskolelærere, disse må kanskje omskoleres. 6-timersdagen vil også medføre at mange vil få fritidsproblemer, hva gjør vi for å løse dem? At mange vil ha økt fritid, betyr ikke nødvendigvis at de vet hva de skal bruke den fritiden til, og dette gjelder særlig folk uten familieforpliktelser.
Av disse og flere andre grunner sier jeg nei, atter nei til dette. Og jeg håper Arbeiderpartiet ikke vurderer å si ja til en slik tullete reform. Men som sagt; de som ønkser å jobbe 6-timer pr. dag, skal få lov til det, men da med 80 % lønn, enklere er det ikke.
Mye kan bli sagt om 6 timers dagen(eller 4 timers uka!). Det som jeg reagerer på er at at 7,5 timers arbeidsdag fremdeles blir sett på som en ufravikelig gitt norm i år 2006, selv om vi i dag sikkert kunne hatt mulighet til å organisere hele samfunnet på en annen måte.
SvarSlettMye av arbeidet i dag er lite økologisk bærekraftig tertiærproduksjon, det kan også virke som om den store arbeidsmengden også genererer en masse arbeid; dvs, veier og biler må bygges for å få arbeiderene frem, man skal markedsføre og administrere stadig nye produkter og skape nye behov folk ikke visste de hadde. Andelen timer som går med til å produsere primære behov som mat, klær, bolig, sosiale helsetjenester mm. blir derimot en stadig mindre andel av den totale arbeidsmengden.
Arbeidet blir en selvopprettholdende organisme og ingen stiller særlig spørsmål ved det. Rett nok at man får skattekroner til bra formål, men kanskje en ikke trengte så mye penger til helsestell feks. om arbidsmengden og belastningen var mindre? Kanskje utgiftene til politi og sosialvesen ble redusert om folk hadde mer tid til hverandre?
Det er jo bedriftseierene som tjener aller mest på at folk arbeider flest mulig timer. At ingen politiske partier tør eller evner å ta en gjennomgående ideologisk kritisk analyse av arbeidslivet som helhet er trist, men jeg er sikker på at det vil tvinge seg fram i framtiden.