BA meldtem for to dager siden at ”Kuttene i kommunen går på kompetansen løs. Nå vil byrådet oppheve ansettelsesstoppen, som har varti over fem år." Videre står det at ansettelsespolicyen i kommunen de siste fem årene har vært at så langt det lot seg gjøre så omstilte de og ansatte internt. At de nå tenker på å oppheve ansettelsesstoppen er gode nyheter for arbeidslegie akademikere med ønske om å gjøre kommunal karriere. Systemet tidligere har jo vært slik at du kunne ta deg jobb som vaskehjelp, jobbe der i 2 år mens du tok noen kurs kunsthistorie på friundervisningen, så kunne du etter 2 år få en interessant jobb som kulturkonsulent, eller bibliotekfullmektig ved Bergen Offentlige Bibliotek, mens folk med lang utdannelse og bra kompetanse ikke har muligheten til å få en fot innenfor i kommunen, uten å gå en slik ”canossagang”. Dette har også gjaldt andre fagområder og jobbtyper, som saksbehandlere og rådgivere i kommunen. Det er bra at kommunen nå vil oppheve ansettelsesstoppen, ikke det at man skal lage en inflasjon av ansettelser i kommunen, men
maken til rigid system skal man lete lenge etter. Det er ikke bare Byrådets feil som sagt.
Men en etter at dette ble trykket i BA har Byrådet fattet sitt vedtak, da det ikke blir så optimistisk som jeg var på forhånd. De vil fremdeles bruke ansettelsespolicyen som middel for omplassering.
Da det virker som hr. Warloe i det skjulte ikke opphever ansettelsesstoppen allikevel, selvo om vedtaket formelt lyder slik. Grunnen for denne påstanden er at man kan alltids finne en som trenger omplassering, noe man har sett bli brukt mye på Bergen Offentlige Bibliotek, hvor en del burde vært satt til andre jobber, og i stede gi sjansen til noen med mer formell kompetanse. Dette er jo bare et eksempel, men man har en mengde ansate i kommunen som heller skulle hatt andre jober. Sånn sett er kommunen en vernet arbeidsplass, som egentlig går på bekostning av fellesskapet, dvs. innbyggerne i Bergen som ikke får de tjenestene de har krav på til samme prisen, som en forbedret tjeneste. Svært få stillinger kan man si er overflødige, men de som har dem, mangler ofte den kompetansen som burde vært krevd, fordi ansettelser i kommunen går altfor mye på ansinitet, noe fagforeningene har presset i gjennom for lenge siden. Her har fagforeningene en klar svakhet, og selv om jeg er medlem i Arbeiderpartiet, syntes jeg at dette er urettferdig. Grunnen er at man i Norge sier at "man må satse på utdanning", men desverre, mange utdannelsesveier sikter inn mot stillinger i det offentlige, særlig kommunenen. Når de fleste stillinger som blir besatt i kommune-Norge blir besatt, gir dette liten sjanse for høyt utdannete akademikere. Blant annet pga. dette går mange høyt utdannete personer i Norge arbeidsledige, derfor hadde det jo vært en ide, at man heller burde "slå et slag" for yrkesutdanningene, som snekker, tømrer, optikere osv. På denne måten vil man i fremtiden kunne løse arbeidsledigheten blant akademikere.
Folk med høyere utdanning er de viktigste av alle arbeidsløse å få ut i jobb. Det er disse som legger alle byggestenene for kunnskaps Norge! Men vi kan jo ikke bare kjøre alle sammen inn i stat og kommune. Vi trenger bedre rammebetingelser for kunnskapsbedrifter!!
SvarSlettHe he, jeg har sjøl en stilling som bibliotekfullmektig med bachelorgrad i kultur- og samfunnsfag.
SvarSlettJeg prøver å finne frp bloggere uten hell. Det må da finnes noen.
Skulle gjerne ha retta skytset mot disse folka.
Hva skal vi gjøre med dette Matias?
Softtag
Prøv http://kosialist.blogspot.com (se linken på forsiden) han skal visst være FRPer, men trolig bare FRP velger, siden han fremstår som anonym.
SvarSlettSoftag, hvilket bibliotek jobber du? Du skjønner jeg har biblotekutdanning fra Oslo, dvs. bare grunnfaget, men jeg har vært uten arbeid siden juli.
I flere tiår har man fra Stortingets talerstol sagt at vi må satse på utdanning, men hva har skjedd? Det er en fullstendig overproduksjon av akademikere av alle slag, særlig humanister og samfunnsvitere. Hvor mange av de er arbeidsledige? Bare i Hordaland var det for et til to år siden ca. 2000 akademikere uten jobb. Dette er egentlig en katastrofe, hvis store deler av den nå voksne generasjon, skal være nødt til å livnære seg i jobber hvor de er totalt overkvalifisert. Jeg vet om flere med hovedfag som sliter skikelig med å få jobb. Min svoger er kjemiker, med arbeidsledige på 3 året, med topp kompetanse innenfor sitt fagfelt. Dette er totalt sløseri med offenlige ressurser at vi skal forsette å utdanne kanskje 1000 historikere hvert år. Hva er vitsen, det er rene galskapen. For å ikke snakke om disse idiotiske kulturutdanningene, som både undertegnede har og du har. Ingen får jobb med dette alene, og svært får jobb pga. dette. De som får noe jobb, er fordi de kan noe annet i tillegg. Hele utdannelsespolitikken må revurderes, og tenkes igjennom på nytt. Jeg tror vi har gått for lenge gjennom klisjeet "vi må satse på utdanning", underforstått at vi må satse på høyere utdanning. Det bør heller satses mer på yrkesutdanninger. Noen yrkes utdanninger er jo mye vanskligere å komme inn på enn allmennfag, er det rart at vi har for mange akademikere? Nei.
SvarSlettMathias.
SvarSlettJeg er helt enig.
Folk burde utdanne seg innen realfagene, det er der vi trenger folk. At folk velger humaniora og samfunnsfag er egentlig et utslag av et slags samfunnsoverskudd. Det har lenge gått bra med as norge, og det har gjort at folk velger "underholdningsfagene".
Softtag
Godt sagt; "underholdningsfagene". "Det er jo så kjekt å studere etnologi eller folkloristikk!" Men får man jobb? NEI.
SvarSlett