Trusler mot norske og danske mål etter publiseringen av tegningene av Muhammed

Etter at den danske avisen Jyllandposten publiserte 12 tegninger av profeten Muhammed for en tid tilbake, og den norske kristne avisen Magazinet fulgte opp med også å publisere de, har det vært mange protester og aksjoner rundt omkring i verden. Men i dag toppet det seg, da norske hjelpearbeider ble bedt om å forlate Gaza-stripen, det er innført boikott av danske varer i Egypt, en irakisk gruppe oppfordrer til å angripe norske mål og det har funnet sted en rekke demonstrasjoner rundt omkring i verden. Til dette sier norsk høyresides bloggere at ”man må jo forsvare ytringsfriheten”, bl.a. Vampus verden. Unnskyld jeg sier det, dette er ”bullshit”. Videre forsvarer disse blåbloggerne dette bl.a. med at tegningene er publisert i flere norske aviser. Det er riktig, men i en svært beskjeden grad, men som overhode ikke gjøre dette mer "stuerent av den grunn". Skjønner disse Høyrefolkene hva de sier. Det er tydelig. Dette er ikke utringsfrihet. Ytringsfrihet og "retten til å krenke andre" er ikke det samme, særlig når man gjør det med overlegg. Det blir enda mer tydelig at det er gjort med overlegg når Muhammed blir fremstilt ikke bare som selvmordsmomber, men som en "imbesil" selvmordsbomber eller terrorist. Tidligere president Clinton kaller disse tegningene for "skammelige", jeg er helt enig i denne beskrivelsen, jeg føler meg selv krenket på muslimers vegne. Disse tegningene ble laget for å lage konflikt, og den norske redaktøren av avisen Magazinet visste enda bedre en den danske tegneren at dette ville skape konflikter. Den danske avisen Jyllanposten har bedt om unnskyldning, men Magazinet ”rir fremdeles på ytringfrihetens hest”. Redaktøren i Jyllandposten uttaler til VGnett at han angrer på at bildene ble publisert, sett i lys av konfliktene det har skapt. Man burde ta opp til vurdering om redaktøren av Magazinet burde vært straffet etter straffeloven 8de kapittel "Forbrydelser mod statens selvstændighed og sikkerhed", 23de kapittel "ærekrenkelser", samt reglene om blasfemi i straffeloven. At Hagen mener at det er ingenting å unnskylde, bør stå for hans regning, jeg får håpe folk snart forstår at han er en "dust".

Ps. Jeg regner med at AP ikke nødvendigvis deler mines standpunkter, derfor uttaler jeg meg for egen regning.

Jonas mega populær I Bergen

Mange meningsmålinger den siste tiden viser at Utenriksminister Jonas Gahr Støre er godt likt av ca. 70 % av befolkningen. Men bergenserne liker han tydeligvis enda bedre og går enda lengre, da de ofte kaller sine nyfødte sønner opp etter vår nye Utenriksminister. Jonas er nemlig på desidert navnetoppen blant guttebabyer i i Bergen for tiden. Dette gir jo klare indikasjoner om at kommunevalget om 2 år vil gå bra for Arbeiderpartiet.

Halloween = Amerikansk kulturimperialisme

Det er greit nok at nå er det januar eller februar, og at det er lenge til Halloween. Til tross for dette kan jeg ikke fatte hvorfor man i Norge plutselig skal begynne å feire Halloween, da det er ingen norsk tradisjon, men et rent kommersiellt påfunn iscenesatt av forretningsstanden for å tjene penger og som ikke kan karakteriseres mer enn et uttrykk for amerikansk kulturimperialisme. Til tross for dette bidrar norsk skole til denne amerikanske kulturimperialisme og støtter opp om kulturindustrien og kommersialiseringen ved at ved skoler har Halloween-feiringer, snakker om Halloween, har Halloween-symboler på ukeplaner osv., som om vi ikke har nok amerikansk kulturimperialisme i det norske samfunn. I tilegg bidrar media sterkt til dette. Dette må det bli slutt på til høsten 2006. Vi kan ikke akseptere denne amerikanske kulturelle snikimperialisme av våre barn som Halloween repfresenterer.
I god tid før neste gang det er aktuelt med denne tullete feiring, bør politikerne ta affære, og få slutt på dette tullet.

Hvorfor vil UD stenge opposisjonen på Cuba ute fra 17. maifesten på den norske ambassaden?

I en del såkalte ”blåblogger” bl.a. Blåblogg, har enkelte vært forbannet på regjeringen som om de støtter Fidel Castro og hans regime, fordi man vil stenge opposisjonen ute fra 17. maifesten på den norske ambassaden i Havana. Noen kaller Gahr Støre for en puddel mens andre kaller han en pyse som følge av at det var Gerd Liv Valla som foreslo dette første gang nå i høst.Det er tydelig at disse ”blåbloggerne” liker å lage ”elefanter av maur” når de karakteriserer dette som en støtte til regimet på Cuba, noe det definitivt ikke er. Bakgrunnen for det norske standpunktet i denne saken har en lang historie, som man bl.a. kan lese på Stortingets hjemmeside, i et referat fra Stortingets spørretime den 16. oktober 2003
Stortingets spørretime den 16. oktober 2003 hvor Petersen redgjør for at Norge hadde dialog med Cuba frem til 1998. Men som følge av at Norge inntok en mer kritisk linje ovenfor Cuba fra 1998, som forsatte i alle årene frem til nå, så har ikke Cubanske myndigheter villet snakket med den til enhver tid sittende norske utenriksminister. Av denne grunn ønsker man nå å benytte 17. mai, til å kunne komme i dialog med cubanske myndigheter, også kan man bruke resten av året til å ha dialog med opposisjonen. Det å ha dialog med cubanske myndigheter er helt avgjørende om man skal ha noe håp om forandringer på Cuba, og når man har prøvd med kritikk før, og mislykkes, er det på tide å prøve noe nytt. Avgjørelsen om å stenge opposisjonen ute fra ambassaden er med andre ord faglig begrunnet, uansett om man liker det eller ei.

Hvorfor bør vi si nei til 6-timersdagen som norm for det norske samfunn?

Det er nå 100-dager siden Regjeringen Stoltenberg II så dagens lys, i denne forbindelse har SV begynt å svinge med deres gamle ”fanesak” om 6-timers dagen. Det er greit nok at de som ønsker å jobbe 6-timer pr. dag, skal få lov til å gjøre det, men full lønnskompensasjon kan det ikke være snakke om. De som ønsker å jobbe 6-timer pr. dag, må få 80 % lønn, og ikke 100 % som SV ønsker, noe som er helt urealistisk etter mitt syn. Dette er jo bare en av sakene som forklarer hvorfor SV er SV og AP er AP, det er realismen i forslagene.

Argumenten mine mot 6-timers dagen er at jeg mener at grensen er nådd for hvor kort vi skal arbeide pr. dag i en 100 % stilling. Dersom man nå innfører dette, hva blir det neste; 5-timers dagen. Argumentene noen bruker for denne ordningen, er jo at produktiviteten øker, det kan nok sikkert stemme for noen få yrkesgrupper, men dette vil neppe bli gjeldende for alle arbeidstakere i Norge; folk vil ikke ta kortere kaffepauser av den grunn, folk vil ikke legge ned arbeidet seinere i forhold til fullendt arbeidsdag. Inneffektiv arbeidstid vil bli det samme ca. 1 time daglig. Dvs. at effektiv arbeidstid vil bli ca. 25 timer med 30 timers uke, mens det i dag er ca. 32,5 timer effektiv arbeidstid. Det virker som motivet for 6-timers dag er at man ikke orker å arbeide, vi har det kanskje for godt.





Videre påstår SV at argumentene mot 6-timers dagen er akkurat de samme som ble brukt mot 8-timers dagen og 10-timers dagen. Det stemmer sikkert, men jo kortere arbeidstid vi får, jo mer ”hold” er det faktisk i disse argumentene om at økonomien vil gå dårlig, produktiviteten vil synke osv.

Når man argumenterer mot denne 6-timers dagen, så sier SV at man må ha en forsøksordning, men hva er vitsen å ha en forsøksordning på noe som ikke har livet rett etter mine begreper.

Andre argumenter mot 6-timers dag med full lønnskomensasjon, er at det vil bli veldig dyrt, noe jeg faktisk mener er usolidarisk. Grunnen for at jeg mener dette er usolidarisk er at man heller kan bruke pengene på å opprette nye arbeidsplasser, slik at man få arbeidsledighetene ned mot null %. Det er ulogisk at det solidariske SV mener dette, når det egentlig er usolidarisk med de som er arbeidsledige. Det er også usolidarisk, da man også kunne brukt en del av disse pengene på en mengde andre gode tiltak, som økt satsing på kultur, mer satsing på skinnegående kollektivtransport i de store byene, mer penger til å ordne opp i bossproblemene i de store byene osv. Med andre ord oppgavene står i kø. Å bevilge oss 6-timers dagen, er å bevilge oss en luxus.















Videre er denne 6-timersdagen med full lønnskompensasjon urealistisk fordi man på mange arbeidsplasser vil få problmer med å få gjort det man skal gjøre, og man vil da være nødt til å ansette flere, som vil gå utover bedriftenes lønnsomhet, og vil medføre flere konkurser. Dessuten, er det flere jobber som man ikke kan telle produktivitet som en kvalitetsindikator, men at man bare er til stede, som f.eks. de som jobber nattevakt, de jobber i politiet, i brannvesenet, og andre yrker. Dessuten ville det være svært dårlig ovenfor handelen med utlandet, når det gjelder større ordre som innen skipsindustrien, noe som ville bety at man ville måtte bruke 20 % lengre tid på å bygge et skip, eller ansette flere, som vil gi økte kostnader.

For brukerne av kommunale tjenester vil 6-timers dagen være en katastrofe i en allerede anstrengt kommuneøkonomi, som vil bli enda dårligere, og man vil måtte kutte enda mer med enda flere elever pr. klasse, enda større egenandeler, enda flere stengte bibliotekfilialer osv. Det vil også bety at saksbehandlingstiden i offentlig sektor vil øke, noe som ikke ganger de som søker om det ene eller det andre, enten det dreier seg om byggeløyve eller sosialstønad.



Dessuten vil en senking av arbeidstiden gi ringvirkninger som få ha tenkt over, f.eks. vil det bety at skole- og barnehagesektoren må omstruktures fordi barn vil mindre behov for å være i barnehage eller SFO, som vil føre til økt arbeidsledighet blant forskolelærere, disse må kanskje omskoleres. 6-timersdagen vil også medføre at mange vil få fritidsproblemer, hva gjør vi for å løse dem? At mange vil ha økt fritid, betyr ikke nødvendigvis at de vet hva de skal bruke den fritiden til, og dette gjelder særlig folk uten familieforpliktelser.

Av disse og flere andre grunner sier jeg nei, atter nei til dette. Og jeg håper Arbeiderpartiet ikke vurderer å si ja til en slik tullete reform. Men som sagt; de som ønkser å jobbe 6-timer pr. dag, skal få lov til det, men da med 80 % lønn, enklere er det ikke.

SEAT gir opp i Norge

Bergens Tidende søndag meddeler at SEAT legger ned sitt en-mannkontor i Norge, som følge av dårlig salg i fjor, da det bare ble solgt 54 eksemplarer av dette merket i fjor, mot over 1000 i år 2000. Noe mer besynderlig; jeg som alltid har hatt en drøm om å eie en SEAT. På en annen side, for den som har kapital og har en drøm om å bli ene-importør og ene-forhandler av et velrennomert bilmerke er altså nå mulighene åpne. Det finnes en mulighet i SEAT, som altså er spansk. SEAT betyr ”Sociedad Española de Auto Turismo”. Overstt betyr det altså “Det Spanske Selskap for Aleneturisme”, så det er kanskje ikke så rart at det gikk som det gikk.

Feil om kvotering!

Høyre tar på en måte feil, når de hevder at kvotering er diskriminerende, når faktum er at mange kvinner ikke velges inn i styrer fordi de er kvinner, og ikke fordi de er dyktige. Dette blir forsterket når det iflølge lørdagens BA, så uttaler billedvakre Moncia Salthella i Sparebanken Vest, at ifølge en undersøkelse fra BI i en mastergradsoppgave, som undersøker 998 mindre bedrifter, at i 22 % av disse små bedriftene hadde minst en kvinne i styret, så har de et signifikant bedre resultat enn bedrifter med bare menn i styrene. Undersøkelsen viser med andre ord at det å være kvinne, kan i slike sammenhenger være en kvalifikasjon i seg selv, fordi kvinner ser tingene fra et annet perspektiv enn menn. Likeså viser undersøkelsen også at det er mange dyktige kvinner i styrene også, at svært få blir valgt inn bare fordi de er kvinner, men også fordi de har noe ”å slå i bordet med”. Mer om dette kan man også lese i UiB-magasinet.

Utdanningspolitikk, arbeidsliv og kulturpolitikk

I tidligere tider var det et mål i utdanningspolitikken at flest mulig skulle ta høyere utdanning, fordi man mente at dette ville skape mest velferd både for folk og landet. I dag derimot er vi på et historisk toppnivå når det gjelder kunnskap og utdanning. Til tross for dette høye utdanningsnivået, har det til tross for deres høyre utdannelse, ført dem ut i arbeidsledighet eller i irrelevante jobber i forhold til utdannelsen, noe som tidligere var utenkelig, dette gjelder særlig humanister- og samfunnsvitere.

Da kan man begynne å spørre seg hva dette skyldes? Først kan man jo bare konstatere at for majoriteten av humanister og samfunnsvitere, så vil det være naturlig å arbeide i det offentlige, særlig innen undervisnong, kultur og generell offentlig forvaltning. Selvom vi nå har fått en ny Rødgrønn regjering, så er forsatt kommuneøkonomien og mange kulturinstitusjoners økonomi svakere enn den burde, sett i forhold til alle de oppgavene som egentlig står i kø innenfor undervisning og kultur. For å både løse disse nevnte oppgaver, og for føre en god arbeidsmarkedspolitikk ovenfor arbeidsledige akademikere innenfor humanistiske- og samfunnsvitenskapelige fag, så bør Regjeringen ved neste års statsbudsjett og de resterende i denne Stortingsperioden, øke bevilgningene til både kulturinstitusjoner, til allment kulturarbeid i kommunene og undervisning, med andre ord følge opp intensjonene i den siste kulturmeldingen. På denn måten ”slår man to fluer i ett smekk”; man løser en del av arbeidsledigheten blant nevnte akademikere og man løser oppgaver som enten er nødvendig for å ta vare på kulturarven, oppretteholde forskningen innenfor kultur eller for å gi våre barn den undervisningen de har krav på.



Videre, blir ikke situasjonen noe bedre av at det stadig er ”ny-produksjon” av ny-utdannete humanister- og samfunnsvitere. Stoppes ikke denne ”løpske” utviklingen med stadig nyutdanning av humanister- og samfunnsvitere, paralellt med bare en svak økning av offentlig sektor, vil man om noen år ha en kastrofal mengde arbeidsledige personer med høyere utdanning. Det kan også konstateres at hver eneste Høgskole i Norge har slike fag f.eks. historie, kultur og andre såkalte ”kjekke” fag. I stedet burde Staten bruke pengene på mere ”matnyttige” fag både innenfor høyere utdanning og innefor yrkesutdanninger, som gir jobb rett etter endt utdanning. Det finnes en del utdanninger det etterspørsel etter, fordi det er for få studieplasser til å fylle opp behovet.



Samtidig med dette, opplever bygningsbransjen og andre håndverksbransjer stor etterspørsel av arbeidskraft, slik at denne må importeres fra utlandet. Grunnen til dette, er bl.a at det utdannes for få innen yrkesfagene, fordi disse utdanningene har en lav status i befolkningen.

For å snu denne trenden bør Regjeringen også redusere antall studieplasser innen humanistiske- og samfunnsvitenskapelige dramatisk, særlig slike fag som kulturarbeid/kulturformidling, historie osv, men også andre fag, hvor myndighetene må gå inn å se på hver av denne typen utdanninger innenfor humaniora og samfunnsfag særlig med hensyn til om det er et godt eller dårlig arbeidsmarked for de som tar slike utdanninger. De utdanninger som nærmest blir utdannelse til arbeidsledighet, bør man i det minste halvere antall studieplasser uansett hvor ”kjekt” det er å studere disse fagene.
Videre må det settes i gang tiltak for å øke yrkesutdanningenes status i befolningen, slik at flere søker disse utdanningene, og rådgiverne ved Ungdomsskolene, må være bevisst på at ikke alle nødvendigvis MÅ ta videregående skole Allmenfag.

Hamas vant valget, ka nå?

Etter at Hamas har vunnet valget i de selvstyrte palestinske områdene så må man jo lure på hva som kommer til å skje?



Dette blir vel som når SV gikk fra opposisjon til posisjon; dvs. at man må roe ned en del ytterligere synspunkter. For Hamas sin del må det vel bety at de "må skjære ned litt på denne selvmordsbombingen". Det er greit nok at de er fremdeles i opposisjon i forhold til Israel, men de blir jo med overtagelsen av regjeringsmakten fra Fatah, den "seriøse" forhandlingspart med Israel, og da tar det seg litt dårlig ut vhis huset ved siden av hvor forhandlinger mellom Israel og Hamas finner sted, når de en gang starter, blir sprengt i luften av en "selvmordsbomber". På en annen side må vel Hamas muligens gjennomgå en identitetskrise, fordi slike organisasjoners makt er ikke bygd opp av formell makt, men militærmakt, våpenmakt osv. og v.h.a. disse selvmordsbomberne. Så det blir spennende å se hvor vegen fører hen?

Muligens var Fatah talentløs for å skape fred, pga. manglende folkelig støtte, for en m å regne med at Fatah ikke nå i desperasjon begynner i Hamas sitt gamle spor med intens selvmordbombing. Så mulighetene for fred i Israel, må da være større nå, enn med Yassir Arafat, fordi nå vil regjeringen i de selvstyre palestinske områdene ha mer kontroll med selvmordsbomberne enn hva Yassir Arafat hadde. Utallige ganger skjedde det at en eller flere selvmordsbombere drepte et utall av sivile, og Arafat fordømte det hele og sa nok er nok. Men dagen etter var det en ny selvmordsbomber i aksjon. Arafat hadde simpelt hen ikke kontroll over disse rabiate unge palestinske menn som var villig til å bli selvmordsbombere. Så med andre ord, nå tror jeg håpet er mye større.

Byrådet vil oppheve ansettelsesstoppen - men med bismak!

BA meldtem for to dager siden at ”Kuttene i kommunen går på kompetansen løs. Nå vil byrådet oppheve ansettelsesstoppen, som har varti over fem år." Videre står det at ansettelsespolicyen i kommunen de siste fem årene har vært at så langt det lot seg gjøre så omstilte de og ansatte internt. At de nå tenker på å oppheve ansettelsesstoppen er gode nyheter for arbeidslegie akademikere med ønske om å gjøre kommunal karriere. Systemet tidligere har jo vært slik at du kunne ta deg jobb som vaskehjelp, jobbe der i 2 år mens du tok noen kurs kunsthistorie på friundervisningen, så kunne du etter 2 år få en interessant jobb som kulturkonsulent, eller bibliotekfullmektig ved Bergen Offentlige Bibliotek, mens folk med lang utdannelse og bra kompetanse ikke har muligheten til å få en fot innenfor i kommunen, uten å gå en slik ”canossagang”. Dette har også gjaldt andre fagområder og jobbtyper, som saksbehandlere og rådgivere i kommunen. Det er bra at kommunen nå vil oppheve ansettelsesstoppen, ikke det at man skal lage en inflasjon av ansettelser i kommunen, men
maken til rigid system skal man lete lenge etter. Det er ikke bare Byrådets feil som sagt.
Men en etter at dette ble trykket i BA har Byrådet fattet sitt vedtak, da det ikke blir så optimistisk som jeg var på forhånd. De vil fremdeles bruke ansettelsespolicyen som middel for omplassering.



Da det virker som hr. Warloe i det skjulte ikke opphever ansettelsesstoppen allikevel, selvo om vedtaket formelt lyder slik. Grunnen for denne påstanden er at man kan alltids finne en som trenger omplassering, noe man har sett bli brukt mye på Bergen Offentlige Bibliotek, hvor en del burde vært satt til andre jobber, og i stede gi sjansen til noen med mer formell kompetanse. Dette er jo bare et eksempel, men man har en mengde ansate i kommunen som heller skulle hatt andre jober. Sånn sett er kommunen en vernet arbeidsplass, som egentlig går på bekostning av fellesskapet, dvs. innbyggerne i Bergen som ikke får de tjenestene de har krav på til samme prisen, som en forbedret tjeneste. Svært få stillinger kan man si er overflødige, men de som har dem, mangler ofte den kompetansen som burde vært krevd, fordi ansettelser i kommunen går altfor mye på ansinitet, noe fagforeningene har presset i gjennom for lenge siden. Her har fagforeningene en klar svakhet, og selv om jeg er medlem i Arbeiderpartiet, syntes jeg at dette er urettferdig. Grunnen er at man i Norge sier at "man må satse på utdanning", men desverre, mange utdannelsesveier sikter inn mot stillinger i det offentlige, særlig kommunenen. Når de fleste stillinger som blir besatt i kommune-Norge blir besatt, gir dette liten sjanse for høyt utdannete akademikere. Blant annet pga. dette går mange høyt utdannete personer i Norge arbeidsledige, derfor hadde det jo vært en ide, at man heller burde "slå et slag" for yrkesutdanningene, som snekker, tømrer, optikere osv. På denne måten vil man i fremtiden kunne løse arbeidsledigheten blant akademikere.

Bokanmeldelser - Arbeiderlitteratur

I den tidlige bibliotekhistorien fram til omtrent andre verdenskrig var ”arbeiderlitteratur” et kjent begrep, og mye av motivasjon for et fult utbygd bibliotekvesen i Norge. I de siste tiårene har dette kommet mer i bakgrunnen, derfor ønsker jeg å gjøre et forsøk på å gjenopplive dette begrepet. Arbeiderlitteratur omfatter skjønnlitteratur fra arbeiderklassen, biografier og memoarer av / om kjente skikkelser innen arbeiderbevegelsen. Skjønnlitteraturen fra arbeiderklassen har jeg ikke noe spesielt forholdt til men memoarer og biografier har jeg mer forhold til. Derfor vil jeg komme med en kort presentasjon av tre memoarer / biografier fra arbeiderbevegelsen; rettere sagt Arbeiderpartiet:

Du er faren min likevel? Av Rune Gerhardsen
Mitt liv av Gro Harlem Brundland
Kleppepakke av Per Kleppe



Du er faren min likevel?



På baksiden av boken står følgende: Som gutt var det to ting Rune var helt sikker på: Einar Gerhardsen var hans far, og han var Norges statsminister. Det hadde han vært siden krigens slutt før Rune ble født. Men da Gerhardsen overraskende trakk seg fra statsministerposten i 1951, ble femåringen urolig og måtte for sikkerhetsskyld spørre: Du er faren min likevel?

Det var store spørsmål som ble diskutert rundt middagsbordet på Tøyen i den klade krigens tid: Nato medlemskap, arvefølgen i Sovjetunionen etter Stalin, Suez-krisen – foruten det helt avgjørende: Hvem skulle man holde med idet neste store oppgjøret på Bislett-isen eller i Holmenkollbakken? Og på lørdagskveldene samlet Rolf Kirkevaag hele nasjonen foran radioapparatene...

Videre beskriver boken meget godt den politiske historien i Arbeiderpartiet i 1950-årene, samt norsk hverdagshistorie i samme tidsrom. Boken er 269 sider, om det er mulig å kjøpe boken pr. dags date vites ikke men den er mulig å låne på Bergen Offentlige Bibliotek (klikk på linken) og ved å søke på tittelen kommer den frem med en gang.

Kleppepakke



På baksiden av boken står følgende:
I og med denne boken har Per Kleppe trosset avistegneren Pedros humoristiske råd, lagt i Einar Gerhardsens munn, om aldri å skrive sine memoarer. Dermed har han gitt et sentralt bidrag til den politiske erindringslitteraturen. Kleppes selvbiografi gir et enestårende innsyn i norsk politikk etter krigen, med særlig vekt på det økonomiske området. Få andre har innehatt tilsvarende posisjoner som såvel tilskuer som deltaker.

Per Kleppes navn er uløselig knyttet til begrepet ”Kleppepakke” som gikk ut på at regjeringen fikk fagbevegelsen til å akseptere lavere nominell lønnstillegg mot at staten til gjengjeld ga skattelette og garanterte at prisstigningen ikke ville bli for stor. Kleppe anses som en av Finansdepartementets mest markante og dyktigste ledere noensinne, ikke minst takket være sitt arbeid med norsk økonomisk politikk i årene da grunnlaget for norsk oljeøkonomi ble lagt. Per Kleppe var statsråd i samtlige arbeiderpartiregjeringer i 1970-årene, som var en særdeles aktiv reformperiode. Samtdiig var Arbeiderpartiets indre liv preget av turbulens, med sterke personmotsetninger og delt lederskap. Den ellers nøkterne Kleppe er skarp i sine karakteristikker av periodens politiske aktører.

Ellers kan man jo føye til at boken beskriver meget levende i detalj hvordan det var for Per Kleppe å vokse opp i Bjørndalen i Bergen, like under Ulriken, oppleve krigen med en far og bror som var nazister, hvor sistnevnte omkom i kamp på Østfronten, og far som fikk landsvikdom, noe som førte til økonomisk ruin for familien. Videre beskrives hans kamp for å komme videre og opp i livet etter dette. Boken anbefales på det sterkeste. Den kan også lånes på biblioteket ved å søke på ”Kleppepakke”.

Mitt liv



På baksiden av boke kan man lese følgende: Historien begynner sommeren 1938 da to unge, radikale studenter møtes og forelsker seg. Datteren Gro kommer til verden våren 1939, like før katastrofen bryter ut i Europa. Gro forteller frodig og levende om sin barndom og oppvekst, om sin far og mor, om skoletid og medisinstudiet, om intense og lykkelige år som småbarnsmor og samfunnsengasjert lege. En høstdag i 1974 ringer statsminister Trygve Bratteli. Han tilbyr henne å bli miljøvernminister. Fra da av forandres Gros liv. Og livet for hennes nærmeste. I denne boken får vi hennes egen åpenhjertige beretning om sitt spennende politiske virke. Boken fører fram til våren 1986, til regjeringen Willochs fall.
Denne boken kan også lånes på biblioteket som du kan se lå denne linken ved å søke på tittel eller Gro Harlem Brundland.

Hvordan ser Loddefjord egentlig ut?

Enkelte tror at Loddefjord er bare høyblokker, ansfaltjungel, sosiale problemer og boss, men Loddefjord er en av de grønneste og vakreste bydeler i Bergen, dersom man beveger seg litt utenfor Vestkanten. Derfor har jeg er en kort billedkavalkade:

Bybanen den kommer!

Transport og kommunikasjonskomiteen meddeler: Stortinget er klar for Bybane og Bergensprogrammet , så vi Bybanetilhenger kan puste lettet ut. En annen avis, BA meddeler at underskriftskampanjen var til ingen nytte, Stortinget har bestemt seg, og Stortingspolitikerne sier at dette er ikke vårt bord, det må være opp til politikerne i Bergen. La oss da håpe at vi om noen få måneder kan feire at første ”spadetak er tatt” for et fremtidig Bybanesystem i Bergen. Går dette bra, kan vi i 2015 presentere Bergen for turistene som ”møtepunktet mellom det antikke og det moderne” med en av Europas mest moderne komunikasjonssystemer. Dette vil gi ringvirkninger for Bergen som de største skeptikerne ikke har tenkt tanken på. Det kan bli arrangert større messer og kongresser, Bergen vi få flere studenter; man skal ikke stikke under ”stolen” at mange velger sikkert Oslo som studentby fremfor Bergen pga. kommunikasjonssystemet. Dette gjelder særlig den dagen Bybanen er helt ferdig utbygd, og man kan reise fra Loddefjord til Flesland på ca. 30 min. Det man må begynne å diskutere når endelig vedtak foreligger er hvordan Bybanenettet bør være, og da har jeg følgende forslag som du kan se øverst.

Ulovlige innvandrere / uønskede innvandrere

I innvandringsdebatten snakker man om ulovlige innvandrere, kvoteflyktninger, FN-flyktninger osv. samtidig diskuterer man uttransportering av ulovlige innvandrere, og stadig hørte man under Bondevik II regjeringen at Erna Solberg uttalte "Dersom de ikke er reelle flyktninger som trenger beskyttelse, skal de uttransporteres”. Men hun snakket aldri om ulovlige innvandrere fra dyreverden som tvilsomt trengte noen form for beskyttelse. Hvem har ikke opplevd brunsneglen eller Iberia-sneglen som har sin opprinnelse i Spania eller Portugal. Disse “brunseglene” gjør adskillig mer skade enn disse innvandrerne av menneskerasen fra Afrika, Asia eller Latin-Amerika. Nå som Erna Solberg har gått av som kommunalminister, kan hun nå begynne å konsentrere seg om disse millioner av Iberia-snegler eller Brunsnegler som befolker våre hager sommerstid ved å komme med seriøse innspill om hvordan vi skal bli kvitt disse ulovlige innvandrerene. Muligens kan forklartingen på at hun ikke gjorde noe som kommunalminister, og heller ikke har gjort noe i etterkant, forklares med at dette problemet med Iberia-snegler er beskyttet av Schengen-samarbeidet om fri innvandring. Men allikevel Erna!!; du har spilt hasard med Hus og Hjem, og spesielt våre “haver”!!

Kategori: useriøs

DEN ANARKISTISKE HØYRESIDE

T.v. Peter Kropotkin / t.h. Milton Friedmann - hadde de noen likhetstrekk?

Er Høyre kuppet av en gjeng anarkister?

Høyre av i dag er overopptatt av individets rett til å gjøre egne valg, individuell frihet og tanken om det frie mennesket. Derfor er Høyre for kontantstøtten, mot kvotering, og i mot at staten og myndighetene skal blande seg for mye inn i menneskenes liv, bl.a. vil de skille Stat og Kirke. Leser man hva som står på Oslo Unge Høyres hjemmeside, får man en ide om hva de egentlig mener, her står det følgende:

Oslo Unge Høyre setter enkeltmennesket i sentrum, men legger vekt på at mennesket er et sosialt vesen som bare kan utfolde seg i samspill med andre. Mennesker verden over knyttes sammen kulturelt, sosialt og økonomisk. Det utfordrer vår evne til å mestre forandringer.
Vi vil gi enkeltmennesket mer frihet til å bestemme over eget liv og egne prioriteringer. Samtidig er det grunnleggende for oss at det følger ansvar med friheten. Det ansvaret er ikke bare et ansvar for deg selv, men også de rundt deg. Vi skal ta vare på hverandre.

Dette er jo som tatt ut av anarkistiske teser, hvor man kan lese nesten det samme. Dersom man ser i nettleksikonet

Anarki betegner da et samfunn i en idealtilstand der alle mennesker får dekket sine behov, og kan gjøre hva de selv vil - så lenge de ikke skader andre eller andres frihet. Historisk sett stammer anarkismen fra utopiske tenkere i 17. og 18. århundre, da folk i Europa begynte å frigjøre seg fra en deterministisk tenkemåte (der autoritet var gudegitt og en fattig stakkar var dømt til alltid å være en fattig stakkar).

Videre hvilke likhetstrekk har Høyre og Anarkismen?

Høyre er opptatt av individet
Anarkisme er opptatt av individet

Høyre er opptatt av valgfrihet
Anarkismen er opptatt av valgfrihet

Høyre har en oppfatning om frihet under ansvar
Anarkismen tror på at menenskene kan opptre moralsk, og dermed kan de leve i harmoni med hverandre, men de sier jo akkurat det samme som Høyre.

Høyre vil ha minst mulig stat
Anarkismen vil ha minst mulig stat


Men så kommer forskjellene, Høyre forsvarer eiendomsretten, mens de tradisjonelle anarkistene forsvarer kollektivet. Men det finnes innenfor anarkismen både venstreorienterte og høyreorienterte anarkister, hvor de sistnevnte er relativt liberalistiske og forsvarer den privat eiendomsrett. Det er her Høyre kommer inn, og særlig Unge Høyre, men også Frp. Derfor bør norske velger kreve at både Høyre og Frp kommer ”ut av skapet” å proklamerer seg som den anarkistiske høyreside i norsk politikk. Derfor bør kanskje disse to partiene skifte navn til noe som har med anarko å gjøre; ”Anarkistiske Høyre” og ”Anarkistisk Fremskrittsparti”. Grunnen til at dette ikke gjøres, er at anarkismen er ikke stueren som ideologi, men det er jo ikke mindre dobbelmoralistisk av den grunn. De pakker sin anarkisme inn i ren populisme, krydret med litt konvervativisme.

Ukens kloke ord!

Utenom hunden er bøker menneskets beste venn. Inne i hunden er det for mørkt til å lese. -- Groucho Marx

Slaget er tapt!

Bybanemostanderne må innse at slaget er tapt og ikke påstå at politikerne skal ta hensyn til hva disse ca. 10 000 underskriverne i ”Folkeaksjonen for folkeavstemning” mener, slik Magnhild Almelid skisserer i BA søndag. Det kan da ikke være særlig demokratisk at politikerne skal ta hensyn til denn "Folkeaksjonen", når bare rundt 6 % av Bergens stemmeberettige befolkning på ca. 180000 skriver under dette tullete oppropet, og i tillegg har befolkningen blitt hørt ved to kommunevalg og høringer osv.

Derfor syntes jeg at Magnhild Almelid må innse at Bybanen, den vil komme. I stedet for denne ”surmulingen” burde hun jo heller tenke positivt, og komme med innspill om hvordan vi raskest mulig skal få Bybane til Fyllingsdalen, Loddefjord og Åsane, og ikke minst hvor traseen skal gå.

Iran er med!

Bergen Tidende skriver på lederplass på fredag følgende oppsiktsvekkende nyhet:

Det kan bli aktuelt å redusere oljeeksporten og dermed landetrs innetekter, advarer regimet i Teheran. Også Iran truer nå Iran med sanksjoner.

Dette var ikke dårlige nyheter for oss, for da slipper vi å tenke på å boykotte Iran i det hele tatt, hvis noen av de som tenker på det skulle få gjennomslag for et slikt syn, fordi iranerne ordner opp i det selv. Ingenting er jo bedre enn det.


Men når vi første er i gang med temaet i Iran, så ble følgende resolusjon vedtatt på årsmøte i Loddefjord Arbeiderlag:

Loddefjord Arbeiderlag vil oppfordre norske myndigheter til å støtte opposisjonen til regimet i Iran, og Loddefjord Arbeiderlag sier nei til boykott av Iran, fordi vi mener dette fremmer ikke forandringer i de politiske forholdene i landet, heller tvert imot. Dialog er det beste middelet for å få en forandring, men selvfølgelig ikke noen garanti.

Allah = Gud

Hvilket av bildene er en moske og hvilket er en kirke??- Ukens spørsmål!


Enkelte kristelige og muslimer ser ”rødt” når man hevder at både muslimer og kristne tilber den samme guden, og at det er store likheter mellom Kristendommen og Islam, de så store at man kan ikke avvise at kristene og muslimer tilbar samme guden. Problemet er at de vil ikke innrømme det selv, de har en tendens å overfokusere på ulikhetene, ikke se likhetene, som er mange fler enn ulikhetene.

Både Bibelen og Koranen forteller om skapelsen og om profetene Abraham, Isak, Daniel, David osv. helt til Jesus. Med andre ord kan man si at de forteller den samme historien, bare fremført på forskjellige måter.

Ifølge noen islamske kilder så kommer Jesus med profetier om at Muhammed skal komme, som er beskrevet i Johannesevangeliet, hvor det står i kapittel 14:16 følgende: ”Og jeg vil be Faderen, og han skal gi dere en annen Talsmann, til å være hos dere til evig tid”. Denne talsmannen mener enkelte islamske kilder er Muhammed, mens mange kristne kilder mener det er den Hellige Ånd. Men hvorfor står det da også i Johannesevangeliet kapittel 16:7 følgende: ”Thi hvis jeg (Jesus) ikke går bort, kommer Talsmannen ikke til dere”. Dvs at hvis Jesus ikke går bort, kommer heller ikke Talsmannen, med andre ord. Talsmannen kan umulig være en ånd ettersom Jesus selv påpeker at han selv er nødt til å gå bort for at Talsmannen skal komme. Det kan heller ikke være den Hellig Ånd, ettersom den som sagt allerede var der; dermed må det være en person. Og denne personen, det er Muhammed. I denne sammenheng kan det også nevnes at Jesus aldri omtaler seg selv som den siste profet.

Alt dette tilsammen, gir en klar indikasjon på at Allah og Gud er den samme. Avslutningsvis kan det jo nevnes at kristne arabere kaller Gud for Allah, og det som gjør at den muslimske Allah og kristne Gud, for de troende oppleves så forskjellig, er Troen i seg selv, ellers hadde Islam og Kristendommen vært samme religion. For finnes det en Gud, må den være den samme for kristne som for muslimer, men Troen er naturlig nok forskjellig.

Til slutt kan det jo nevnes at utgangspunktet for både Kristendommen og Islam, er Zharatustras religion, Persias opprinnelige religion som var statsreligion i Pesia inntil 640 e. Kr. Denne religionen er den første i verdenshistorien som er monotéistisk, og som er grunnlaget for alle moderne monotéistiske religioner, deriblant Islam og Kristendommen.

Transport- og kommunikasjonskomiteen har høring om Bergensprogrammet tirsdag kommende

Transport- og kommunikasjonskomiteen
Komiteen held open høring i St.prp. nr. 75 (2004-2005) om revidert bompengeordning for Bergens-programmet. Høringa finn stad i Bergen (Radisson SAS Hotell Norge), tysdag 24. januar 2006 frå kl. 08.30.
(klippet fra Stortingets nettsider)

Leter man litt til så finner man hele programmet for hele den dagen høringen finner sted, og den har jeg klippet direkte fra www.stortinget.no, og programmet er som følger:


Åpen høring i Stortingets transport- og kommunikasjonskomite tirsdag 24. januar 2006

Transport- og kommunikasjonskomiteen har besluttet å holde åpen høring i følgende sak:Revidert bompengeordning for Bergensprogrammet (St.prp. nr. 75 (2004-2005)).
Tirsdag 24. januar
08.30 - 08.35
Fylkesmannen i HordalandFylkesmann Svein Alsaker
08.35 - 08.50
Prosjekt i Bergen (inkl . Bybanen og Ringveg vest)Byrådsleiar Monica MælandKomitéleiar Anne Gine Hestetun, komité for miljø og byutviklingByråd for byutvikling Lisbeth Iversen (Bybanen)
08.50 - 08.55
Gunnar Bakke, bystyrerepresentant FrP
08.55 - 09.00
Tom R. Skauge, bystyrerepresentant SV
09.00 - 09.05
Statens vegvesen (Ringveg vest) (fagleg innlegg):Distriktsjef Olav Finne, Statens vegvesen
09.05 - 09.10
Jernbaneverket (fagleg innlegg)Fung. regiondirektør Morten Mørch
09.10 - 09.15
Gaia Trafikk ASAdm.dir. Arne Buanes og styreleiar i Transportbedriftenes Landsforening Hordaland
09.15 - 09.20
Norges Automobil-Forbund avd. Bergen og OmegnFormann Ole J. Christensen
09.20 - 09.25
Norges Lastebileier-Forbund HordalandAdv. Trond LexauStyreformann Harald Øvsthus
09.25 - 09.30
NHO HordalandRegiondirektør Tom Knudsen
09.30 - 09.35
LO Bergen og OmlandStyreleiar Roger Pilskog
09.35 - 09.45
Bergens NæringsrådDirektør Helge DyrnesHans Martin MoxnesOle Johan Sagen
09.45 - 10.00
Pause
10.00 - 10.05
Norges Naturvernforbund HordalandStyreleiar Hilde Kalleklev
10.05 - 10.10
Norges MiljøvernforbundLeiar Kurt Oddekalv
10.10 - 10.15
Natur og UngdomFagmedarbeidar Erik Natvik
10.15 - 10.20
Folkeaksjonen for avstemning om bybaneLeiar Magnhild Almelid
10.20 - 10.25
Syklistenes Landsforbund HordalandNestleiar Alf Askland
10.25 - 10.30
Forsøksordninga i Bergen:Samferdselssjef Magnus Vestrheim, Hordaland fylkeskommune
10.30 - 10.35
Forsøksordninga i Bergen:Byråd Lisbeth Iversen, Bergen kommune
10.35 - 12.00
Spørjerunde v/komiteen
Høringen vil foregå på Radisson SAS Hotell Norge, Bergen

Årsmøte en surrealistisk opplevelse

Etter at årsmøte i Loddefjord Arbeiderlag er avholdt så får man en surrealistisk følelse, fordi av 7 fremmøtte, ble 7 innvalgte i styret på en eller annen måte. Selv om man valgte å ikke tildele 1-2 et verv, blir det nesten like surrealistisk allikevel. Man kan virkelig lure på hva som skal til for å få folk til å begynne å møte på møtene/årsmøtene. For årsmøtenes vedkommende har jeg noen forslag, som muligens vil bli opplevd som useriøse og tullete, men de viser allikevel ett poeng med hvor håpløs situasjonen er:

1. Avholde et Nyttårsball samtidig med årsmøte med mye god mat og drikke, og dans, og på den måte lokke flere ut av "godstolen".
2. Innvitere en "stripper" til Årsmøte, men da er jeg redd for at det bare ville komme menn til møte, og da hadde vi kommet like langt med hensyn til kvinnekvoten.
3. Avholde Bingo sammen med Årsmøte, også lokke med fine premier f.eks. en flaske vin eller whisky, en tur med danskebåten for to osv. Det er ikke usannsynlig at noen av våre medlemmer har Bingo som en av sine fritidssysler, også hadde det jo blitt mer sosialt.
4. Avtale med en av butikkene på Vestkanten om spesialrabatter for medlemmer i Loddefjord Arbeiderlag, forutsatt at man kommer på Årsmøte.

Ja, man kan lure på vitsen med disse tiltakene, for det er ikke sikkert at det hjelper. Hva gjør vi? Man snakker hele tiden om å få nye medlemmer, men hva hjelper det når kun 10 % av våre medlemmer møter frem på Årsmøte. Kanskje en fusjon med Laksevåg Arbeidersamfun vært tingen. Gjenopprette Laksevåg Arbeiderparti som Laksevåg- og Loddefjord Arbeiderparti. Mulig ville dette inspirert våre medlemmer til å møte mer opp, i frykt for at laksevågingene skulle kuppe styret. Man hadde muligens skapt et lite konkurranseklima, slik at folk i Loddefjord ville begynne å føle at de var ihvertfall nødt til å møte på Årsmøtene, om de ikke møtte ellers i året.

Oljeberget har premiere den 21. januar - en film med Jens Stoltenberg i hovedrollen

Oljeberget regisseres av Aslaug Holm og er en filmatisk betraktning av Norge med Jens Stoltenberg i hovedrollen. I mer enn to år har hun fulgt Stoltenberg fram mot valgseieren i september. Les mer av omtalen og se trail her:
http://www.filmweb.no/kino/article87608.ece

Er ”Metrobuss" billigere og mer fleksibel enn "Bybane"?? – Nei sier en uavhengig rapport

Er ”Metrobuss billigere og mer fleksibel?? – Nei sier en uavhengig rapport
I det siste har det vært mange innlegg i avisene både for og mot bybane, hvor bybanemotstanderne hevder at det såkalte ”Metrobuss” prosjektet er langt billigere og mere fleksibel, enn en Bybane. I denne forbindelse vil jeg gjøre et forsøk på å tilbakevise påstanden om at Metrobuss er mye billigere og mer fleksibel. Dette har jeg gjort ved å finlese rapporten fra Norwegian Railconsult om Metrobussforslaget, kalt ”Kvalitetssikring av forslag til ”MetroBuss” i bybanetrasé” som er tilgjengelig på Bybanekontorets hjemmeside. Denne rapporten ble laget på oppdrag fra Bergen Kommune, og bygger på et forslag fra Gaia Trafikk, og kvalitetssikret gjennom en rapport som ble utført av HTM Consultancy, kalt; ”Metrobuss – et likeverdig og mye billigere alternativ”.

Mer fleksibel blir det hevdet at Metrobussforslaget er, men på strekningen Bergen - Nesttun vil både en Bybane og en Metrobuss måtte kjøre i blandet trafikk det første stykket fra sentrum. Metrobussen ville måtte kjøre på en dispensasjon og vil måtte holde adskillig lavere fart enn det den vil gjøre i egen trasé. Derfor vil ikke en Metrobuss bruke det vanlige veinettet på lengre strekninger, som vil være brudd på enhver dispensasjon. Grunnen til at den vil måtte kjøre på en dispensasjon, er at Metrobussens lengde ville være brudd på forskrifter fra Vegdirketoratet. En Metrobuss er ca. 25 meter lang, mens det ifølge de nevnte forskrifter, så er maks lengde på et motorisert kjøretøy ca. 18 meter lang.

Metrobussen har dessuten ikke mulighetene til å vende i samme ”spor”; det kan Bybanen. Dette innebærer at Metrobuss må vende ved å kjøre rundt i en rundkjøring eller et kvartal, noe som følgelig vil ta tid og vil medføre økte anleggskostnader, da egen trasé må bygges.

Tilgjengelighet er også en form for fleksibilitet, og en Bybane vil ha høyere tilgjengelighet og vil være mer ideel sånn sett. Bybanen vil ha som standard, trinnløs påstigning fra platform, mens lavgulv i en Metrobuss vil føre til at utnyttelsen av gulvarealet blir mindre fordi en del ikke blir tilgjengelig for passasjerer, som følge av hjulkasser som vil være større enn i en enn i en Bybane, som medfører at det vil bli plass til færre passasjerer i en Metrobuss enn i en Bybane. Dersom man velger å ikke ha lavgulv i en Metrobuss, vil det fører til at oppholdstiden på holdeplassen vil øke, og dermed vil reisetiden Nesttun-Sentrum også øke. Derimot, hvis man velger å ha lavgulv, vil Metrobussene få problemer på vinterføre.

Komforten i en Bybane vil være høyere enn i en Metrobuss, fordi luftkondisjonering være forutsatt som standard, noe det ikke vil være i en Metrobuss. Teknisk sett er mulig i en Metrobuss, men vil kreve økt vekt, forsterket motor og konstruksjon, dermed også økte kostnader.



Opplevelsen av reisen vil for Bybanen, bli opplevd av passasjerene som mer komfortabel enn for Metrobuss. Flere undersøkelser viser at sporbundne reisemåter oppfattes av de reisende som kvalitativt bedre enn buss. Dette måles bl.a. ved at betalingsviljen til passasjerene og sjansen for å oppnå høyrere markedsandeler er høyere, enn for buss. En undersøkelse utført av Transportøkonomisk Institutt i Oslo-området, kalt; ”Kollektivtilbudet i Oslo-regionen – Trafikantenes verdsetting av tid” viser at passasjerer i Oslo, er villig til å betale kr. 2,80 ekstra pr. tur for skinnegående trafikk, mens summen for Akershus er kr. 5,50 . Denne undersøkelsen viser at sporbunden trafikk oppnår 5 % høyere trafikk på en gitt strekning under ellers like forhold fremfor buss. Så spørsmålet er i hvilken grad vil såkalt ”skinnefaktor” gjøre seg gjeldene for en Metrobuss? Man antar man at en egen trasé, høystandard holdeplasser og busser med egen image og bedre komfort vil gi en viss ”skinnefaktor”, men dette er ikke nok for å nå opp på samme nivå som sporbundne transportmidler. Passasjerene vil oppleve en Bybane subjektivt som å ha bedre standard enn en Metrobuss, pga. bedre image og et tydligere system. Med utgangspunkt i den ovennevnte undersøkelsen, så anslår man at ”Skinneeffekten” for Bybane vil ligge på 10 % i forhold til vanlig buss, mens for Metrobuss vil den ligge på 5 %.

Metrobuss vil måtte ha 20 % flere avganger enn en Bybane, for å oppnå samme kapasitet. Dette betyr at man må ha 4 minutters intervaller i rushtiden, noe som vil gå utover punktligheten, fordi det vil skape kø på traseen, som er vanlig med intervaller ned mot tre minutter. Det antas at viljen til ombordstigning fra vanlig buss, over på Metrobuss, vil være lavere enn ved ombordstigning til Bybane, pga. noe lengre reisetid; 3-4 minutter, dårligere komfort og image osv. Løsningen for å bedre komforten, er å øke antall avganger med 50 % i forhold den opprinnelige rapporten, da får man mer kø, mindre punktlighet og økte kostnader.

Vinterføre blir ikke behandlet i den opprinnelige rapporten til Gaia, dette gjør derimot Norwegian Railconsult, som hevder at Metrobussen vil oppleve en rekke problemer på vinterføre, mens en Bybane vil oppleve ubetydelige problemer. Det stilles også spørsmål om rutetidene kan overholdes i samme grad som Bybane ved snøfall.

Hverken bredden på traseen, kostnader i denne forbindelse eller vedlikehold tas med i betraktningen på Gaias opprinnelige rapport. Ifølge Norwegian Railconsult vil en Metrobuss kreve en økning av bredden fra 6,8 meter til 8,5 meter. Fordelt over hele traseen innebærer det et økt arealkrav på 16 mål, som vil kreve økte kostnader som ekspropiasjonskostnader og anleggskostnader. Ved rapporter om Bybanen tar man med vedlikehold av skinnegangen, informasjonssystemer, trafikkstyringssystemer osv som inkluderes i de 51 millionene man antar det vil koste å drifte bybanen pr. år, slike kostnader som dette tas ikke med i Gaias opprinnelige rapport.

Når man holder økonomiske forhold utenfor kan man konkludere med at Bybane er et bedre konsept enn Metrobuss, med raskere reisetid, bedre komfort, letter ombordstigning, bedre image og like stor fleksibilitet. Ser man isolert på økonomiske forhold, kommer Metrobuss noe bedre ut i utgangspunktet, men dette er marginalt, og innenfor feilmarginene, man kan forvente ved slike prosjekter. De beregenede driftskostnadene for en Metrobuss er blitt beregnet til 50 millioner pr. år, mens Bybane vil koste 51 millioner, altså blir driftskostnadene ved Bybane, 2 % dyrere enn Metrobuss. Når det gjelder investeringer forventer man at man ved et Metrobussprosjekt, vil man kunne spare ca. 100 millioner kroner i forhold til en Bybane, noe som utgjør kun 6 %, også klart innenfor feilmarginer ved slike prosjekter. I tillegg sier Norwegian Railconsult i sin rapport at ”en videreføring av Metrobussforslaget mot et gjennomførbart prosjekt vil forutsette omfattende utredninger og en tidkrevende planprosess”. Dermed risikerer man i det minste at investeringskostnadene blir helt like eller høyere for Metrobussprosjektet, i forhold til Bybane pga. feilmarginer og nødvendigheten av videre utredninger, som garantert vil koste en del. Så konklusjon er at Metrobussforslaget blir i det minste like dyr, muligens dyrere, men mindre fleksibel, langsommere og med mindre kapasitet.

Norwegian Railconsult avslutter sin rapport med å si at Metrobuss vil innebære et kvalitetsløft i forhold til dagens bussystem, men annser Metrobuss å være mindre konkurransedyktig enn bybane, som følge av lavere reisekomfort og svakere ”skinnefaktor” som nevnt over, noe som vil bety 10 % lavere trafikk enn en Bybane. Dette siste vil være like viktig, da Bybaneprosjektet også har en inntektsside. Såvidt jeg vet har sentrale myndigheter aldri signalisert at de vil finansiere et Metrobussforslag, dermed faller egntlig hele Metrobussforslaget ut. Alternativet da blir bygge å Bybane eller ikke få noen ting. Et alternativt prosjekt til Bybane eksisterer ikke for øyeblikket.

Bin Laden alvorlig syk eller død

ABC News melder at en australsk terrorekspert mener at Osama Bin Laden kan være alvorlig død eller syk. Les mer om det her: http://www.abc.net.au/news/newsitems/200601/s1547926.htm

Folkeavstemning om bybanen = misstillitt til politikerne

I de siste 2 ukene har det kommet for dagen her i Bergen, at en gruppe arbeider for å få på beina en folkeavstemning om bybanen skal bygges, uansett hvor dumt det høres ut som, og hvor bakstreversk det høres ut som. Argumentene som brukes er at dette er mest demokratisk. Jeg vil heller mene omvendt, at det er udemokratisk. En folkeavstemning undergraver demokratiet fordi ved å ha en folkeavstemning gir vi signaler til politikerne at de kan få lov å vedta kommunebudsjettet, sosialbudsjettet, skolebudsjettet osv. og retningen innen for de fleste politikkområder som skole, barnehage, eldreomsorg, kultur osv. men de er overhode ikke komeptente til å ta en god avgjørelse når det gjelder samferdsel, hvor følgelig dette med bybane hører hjemme. Hvordan kan dette henge sammen. Med andre ord viser jo dette en generell mistillitt til politkerne, noe vi må kjempe i mot. Derfor må ikke denne folkeavstemningen avholdes, uansett hvor mange underskrifter som de klarer å samle inn, så må dette avvises, med henvisning til at folk er hørt ved tre kommunevalg. Noe som politikerne i Bergen allerede har antydet, men jeg vil bare si det som det er!

NEI TIL FOLKEAVSTEMING – BYBANEN SKAL BYGGES NÅ!

I det siste har man i avisene kunnet lese flere leserinnlegg og to annonser som oppfordrer til å skrive under et opprop for en folkeavstemning om bygging av bybanen. I den siste annonsen som man kan lese i Bergens Tidende står det at bybanen Bergen-Nesttun vil koste 3 milliarder i bompenger. Dersom dette stemmer, innebærer det at bybanen på denne strekninge vil koste adskillig mer enn disse tre milliardene, noe som er fullstendig feil, noe man kan tro er tatt ut av løse luften, sett i lys av at staten vil gå inn med en del overføringer i denne forbindelse som man leser Bergensprogrammet. Samtidig skriver Magnhild Almelid fra den samme aksjongruppen, Bergen Byavis nr. 1 2006, at bybanen Bergen-Nesttun vil koste 1,6 milliarder til Nestun, noe som er faktisk er rett. Så da må jo denne aksjongruppen bestemme seg, om det vil koste 1.6 milliarder eller 3 milliarder. At de vingler slik viser jo at de er temmelig useriøse.

Det rette i denne forbindelse er at hele Bergensprogrammet (veg / bybane / buss) vil bli finansiert delvis av bompengefinansiering som utgjør 2.7 milliarder i perioden 2002-2012, og resten av statlige, fylkeskommunale og kommunale overføringer til en total på 5,7 milliarder.

Det virker som denne aksjonsgruppen for en folkeavsteming, er paniske, skifter argumentasjon hele tiden og lyger for å nå sine mål, i beste Frp stil, og kommer med dommedagsprofetier. Og på toppen av det hele står det i annonsen: ”NB Bør ikke Helse Bergen prioriteres?”. Hva har Helse Bergen med denne saken å gjøre?; Ingenting. Saken er at helsebudsjettene, settes ikke opp mot samferdselsbudsjettene, da bybanen skal bygges av Bergen kommune, mens budsjettene til Helse Bergen, går over statlige budsjetter. Helse Bergen vil ikke få mere midler om bybanen ikke bygges. Derimot vil vi få en dårligere helse med luftveisproblemer og det som værre er som kols, astma ol., pga. økning av forurensningsproblemene vi allerede sliter med.

Videre finnes en rekke andre argumentene for bybane, som er vel så viktige som helseproblemer. De viktigste argumente etter mitt syn er:
Bybanen holder en høyere gjennomsnittsfart enn bussen, er forrurensningsfri, nærmest lydløs, mindre vibrasjoner under kjøring (slik at du kan lese på bybanen), gir mindre klaustrofobi, kan holde mye høyere fart ved lite trafikk pga. egne traseer.
Dessuten, argumentene om at Bergen er for liten holder ikke mål da det finnes minst 10 byer i Europa som enten er omtrent like stor eller mindre enn Bergen som har bybane eller trikk. Byer som kan nevnes er: Grenoble, Orléans, Rouen, Gent, Graz, Potsdam, Basel , Bern, Montpellier og Santa Cruz de Tenerife (fra 2007). Så argumentet de ofte liker å bruke har ingen rotfeste i virkeligheten. Bybane kan man si er meget trendy i dagens Europa, flerere og flere byer vil anlegge bybaner de nærmeste årene. Når det gjelder kostnader ved denne bybanen, så er de noen som prøver å innbille befolkningen i Bergen, om at Metrobuss, er mye billigere, og mye bedre, bl.a. disse annonsene som nevnt innledningsvis. Sannheten er at man her også må bygge egne traseer, pga. vegtrafikklovgivingen. Og da er man nesten like langt, da kostnadene bare er 10 % under hva en bybane ligger på, og en trasee for bybane, er en mye mer varig trasee enn en trasee for Metrobuss.

På grunnlag av argumentene over, oppfordrer jeg alle i Bergen, til å innse, at bybanen er fremtiden for Bergen, og derfor bør de som vurderer å skrive under på dette tvilsomme opprope, la det heller være, for det som er sikkert. Denne aksjonen for folkeavstemning er et skalkeskjul mot bybane, ikke for demokratiet. At dette er best for demokratiet er kun vikarierende argumenter.

Folkeaksjonen mot bybanen!- For noe tull!

Man kunne lese i Bergen Byavis i uke 1 et leserinnlegg av Magnhild Almelid med tittelen ”Avstemning om Bybanen” hvor hun skriver følgende: ”Så langt har eg ikkje møtt nokon som er for det dei kaller ”trikk”. Da kan hun umulig ha snakket med veldig mange mennesker, og det er noe som heter ”slik man roper i skogen får man svar” eller noe slikt. Det virker som det er det hun her gjør. Lengre nede står følgende: ”Eit nyt mistak vil bli et økonomisk banesår for kommende generasjonar”. Snakk om å gjøre maur av elefanter. Magnhild Almelid kan få mene hva hun vil om bybanen, men å kalle det ”økonomisk banesår for kommende genereasjoner” er jo å gå vel langt. Hun skriver også at: ”Den nye regjeringa har åpna for at folk kan påvirka utviklinga i regionen når det gjeld saker med store konsekvenser som her”. Den nye regjeringen kan umulig ha tenkt på slike saker, men heller på saker som har adskillig større konsekvenser enn en ”trikk” som hun kaller det for. Det er vel heller kommunesammenslåinger som det er tenkt på i denne forbindelse. Videre argumenterer hun for at det bare er millionbyer ute i Europa som har bybane. Hvor feil kan man egentlig ta. Byer som Utrecht, Montepelliér, A Coruña, Strasbourg, Graz, osv. er vel ikke millionbyer, er de vel? Mer informasjon om bybaneprosjektet og bybaner ellers finner du på denne linken.

I tilleg har Almelid startet en aksjon, som hun kaller for ”Folkeaksjonen for folkeavstemmning”, som egentlig er en folkeaksjon mot bybanen, hvor man prøver å få inn tilstrekkelig antall underskrifter. Jeg får håpe at hun mislykkes totalt, men samtidig oppfordrer jeg alle til å IKKE skrive under på dette oppropet, hvor et nei, vil få adskillig større konsekvenser enn et ja. Grunnen til dette, er at vi vil minst, forsette å diskutere denne saken like lenge som denne debatten har vart i Bergen, dvs. i minst 40 år til. Og på den tiden, vil vi bruke minst like mye penger på utredninger, konsulentarbeid osv, som det å bygge en bybane, koster. Hvis vi da endelig bestemmer oss for å bygge bybane i 2045, da vil prisen ikke være 3 milliarder men 30 milliarder. For å si det som det er, vi har rett og slett ikke råd til å la være. Derfor oppfordrer jeg alle, av alle politiske farger, fra politske partier, som vil ha bybane, å kjempe mot slike intitiativ som jeg setter utrolig lite pris på.

Og, nest øverste bilde er innlegget. kan du se innlegget, og dersom du klikker på bildet blir det forstørret. Det øverste bilde viser et utvalg av europeiske byer som har byane eller trikk.

Innlegget jeg har skrevet om saken, med noen forandringer sendte jeg til byavisen. Dette kom på trykk i Byavisen på tirsdag denne uken.

Bybanemotstanden!

Man leser stadig om en eller annen bybanemotstander som kommer på trykk i avisen. Hovedargumentasjonen til de fleste er at det er "vi bilister som må betale regningen". Hadde det ikke vært en ide å snu på mynten. Hva om bybanetilhengerne (eller noen av de) hadde argumentert for at det er “vi busspassasjerer” som har måtte betale for alle de vegutbyggininger som er blitt gjennomført de siste tredve årene? Og trenger vi egentlig Ringveg-Vest? Hadde det ikke vært bedre å bygge en bybane fra Flesland til Loddefjord og videre til Bergen Sentrum med en gang? Ingen bybanetilhengere har til nå kommet med slike argumenter, grunnen til dette er at vi innser noe som bybanemotstanderne ikke innser:
1. Vi trenger både veger og en bybane
2. Bybanen Sentrum-Flesland vil garantert bli første steg i utbyggingen av et fullstendig bybanenett, fra Flesland til Åsane, til Fyllingsdalen, til Loddefjord, til Sotra osv.
3. Bergens programmet slår fast at ingen bybane; ingen Ringveg-Vest.
4. Staten vil betale en stor del av investeringene, som vi ikke kan bruke på veger i stedet.
5. Erfaringene fra Tyskland og Frankrike i byer på Bergens størrelse er at kollektivtrafikken øker med mellom 50 % og 70 % som følge av anleggelse av bybane.
6. Bybanen er miljøvennlig.
7. At Bergen er for liten, holder ikke mål, det finnes flere byer på Bergens størrelse som enten har eller kommer til å anlegge bybane i nærmeste fremtid; Strasbourg, Montepelier, Santa Cruz de Tenerife etc.

Så kjære bybanemotstander! Sett dere bedre inn i hva bybane er og hva bybaneproblematikken er, før dere sender inn leserinnlegg. Ikke bare kjenn på lommeboken, for alle offentlige prosjekter, enten det er veger eller bybane, sykhus eller flyplasser etc. vil koste hver enkelt av oss, til slutt uansett.

Og ikke nok med det; dersom bybanen ikke bygges nå! vil vi forsette å diskutere bybane helt til en bybane, en gang i fremtiden står ferdig fullt utbygd i 2017 eller 2071.

Anleggelse av bybane eller lignende skinnegående trafikk har man diskutert, seriøst i hvert fall, helt siden trikken ble nedlagt i 1965!! Og det vil vi forsatte med dersom vi ikke snart får denne saken ut av verden ved å anlegge en bybane, for all erfaring fra andre byer, tilsier at når den står ferdig, er det ingen som protestere mer!! Bybanen vil komme uansett; venter vi, blir den enda dyrere! Vi har ikke råd til å la være!!

Mathias Reither
Styremedlem Loddefjord Arbeiderlag
(dette innlegget sto på trykk i BA i sommer)

Årsaken til Aghata Christies suksess løst

Studier indikerer at det er en matematisk formel som gjør at Agatha Christie slo an fra første stund og er verdens mestselgende forfatter gjennom tidene. Måten hun skrev på, gjorde at det var umulig å legge fra seg boken. Les mer om dette her.

Fremskrittspartiet er ikke for folk flest

Fremskrittspartiet er et gammeldags, usosialt, mørkeblått høyreparti, hvor partiet prøver å skjule sin borgerlige politikk. Frp angriper kjernen i velferdsstaten. De fører en usosial skattepolitikk, vil gi skattelette til de rikeste og er imot landsomfattende tariffavtaler. De vil kutte i sykelønnen, og mener alle skal bli minstepensjonister.

I program for 2005 som ble vedtatt på landsmøtet til Fremskrittspartiets landsmøte 21. mai 2005, gjentar partiet sine usosiale forslag. Enkelte tunger sier at Frp må få prøve seg i regjering; skrekk og gru!. Dette har de faktisk indirekte gjort ved at det var de som under Bondevik II som sørget for at ordningen med gratis skolebøker i videregående skole ble fjernet fra 2002, at småbarnstillegget i barnetrygden for barn under tre år ble fjernet i 2003, at ordningen med gratis medisin på blå resept for hundretusener av alderspensjonister og uføre ble fjernet i 2002 , at den ordinære gravferdsstønaden på 4000 kroner ble fjernet fra 2002, at arbeidsledige har fått kuttet opp mot 20 000 kroner i året i dagpengene fra 2003, gjeninnføring av egenandeler på fri rettshjelp fra 2005, for de som tjener under 230 000 kroner, som ble fjernet så sent som i 2004 osv.

Den vanlig Frp retorikken er at de skryter med at de vil bruke mer på svært mye, og her er de konkrete. Men på områdene de vil kutte, er partiet mindre konkrete, hvor de i sitt prinsipprogram skriver følgende: "Det offentlige forbruk må effektiviseres og reduseres, særlig gjelder dette overføringer til private, fordi dette bidrar til å skape statsavhengighet" (Prinsipprogrammet s 20.) De vil har programfestet kutt i "overføringer til private", uten å spesifisere hva dette innebærer. Men hva innebærer ”overføringer til private”? Det kan man bare tenke seg! Det vil være ordninger som barnetrygd, dagpenger, attføringspenger, pensjoner, sosialhjelp, bostøtte, engangsstønad ved fødsel eller adopsjon, som går til mødre som ikke har opparbeidet rett til permisjon osv.

Fremskrittspartiet forteller ikke hvilke av disse eller andre "overføringer til private" de vil kutte i, dersom de en ”vakker dag” skulle få innflytelse over budsjettene. Men velgerne bør kreve svar, i god tid før neste ”korsveg” ved valget i 2009. Vil de kutte barnetrygden? Vil de fjerne bostøtten? Vil de kutte gravferdsstøtten enda en gang?

Videre vil Fremskrittspartiet ha dyrere bussbilletter, t-banebilletter og togbilletter, men de vil neppe gå til valg noen gang på dette. Men i sitt program går de inn for: "At omfanget av subsidier og overføringer til kollektivtransport reduseres." (Prinsipprogram side 91). Dersom dette blir gjennomført, blir tilbudet dårligere og prisen til forbrukerne høyere. Hvis vi for eksempel fjerner offentlig kjøp på jernbanen, vil billettprisen mer enn fordobles. Et månedskort med tog Oslo og Drammen koster i dag 1 279 kroner - dobbel pris (2 558 kr) vil være uaktuell for de fleste. En halvering av offentlig kjøp vil øke billettprisen med 50 pst - dvs 1918 kr Oslo-Drammen. Velger folk bilen i stedet, blir det straks problemer. Ett lokaltogsett har plass til så mange at det tilsvarer 7,2 km med bilkø dersom disse menneskene i stedet skulle kjørt bil. Fjerning av all offentlig støtte på t-banen i Oslo ville ført til en prisøkning på 45 prosent for ett gjennomsnittlig månedskort. Det vil si en økning fra dagens 680 kroner til 986 kroner. En halvering av subsidiene til Oslo Sporveier ville ført til en prisøkning på rundt 25 pst - til 850 kroner for et månedskort.

Fremskrittspartiet lover dyrere skolefritidsordning hvor det står i deres prinsipp program "Fremskrittspartiet anser ikke skolefritidsordningen som en oppgave for skolen. Opprettes det fritidsordninger tilknyttet skolen, bør foreldrene betale kostnadene ved ordningen." (Prinsipprogram s 81). Det betyr at det kommunale tilskuddet som ytes i dag skal fjernes. Foreldrene skal betale alt.

Dersom dette for eksempel ble gjennomført i Fremskrittspartistyrte Tønsberg kommune, ville prisen på en fulltidsplass økt med 1000 kroner i måneden, fra 1662 kroner til 2638 kroner.

Et åpenbart eksempel på at FrP tar med den ene hånden og gir med den andre.

Fremskrittspartiet vil kutte i pensjonene og gjøre alle til minstepensjonister, men de lager ikke fine valgbrosjyrer og plakater med at de vil kutte i pensjonene og gjøre alle til minstepensjonister. Men skal vi ta prinsipprogrammet deres på alvor, er det akkurat det Fremskrittspartiet lover.

Fremskrittspartiets program ble vedtatt 21.mai 2005. Pensjonsreformen ble behandlet i Stortinget 26. mai (avgitt 23.mai). Derfor er det ikke annet enn bortforklaringer når Siv Jensen i Aftenposten 26.05.05 hevder at Frp har forlatt sin opprinnelige modell med minstepensjon for alle, fordi det ikke er flertall for den.

Fremskrittspartiet vil gjøre alle pensjonister til minstepensjonister og ta fra folk retten til å tjene opp tilleggspensjon gjennom folketrygden. Den som vil ha noe mer i tillegg til minstepensjon, må selv spare gjennom private ordninger. Dette er det de rike og ressurssterke som vil tjene på.

En kan også si at Fremskrittspartiets skattepolitikk undergraver velferdssamfunnet. For det første fordi det undergraver spleiselag der vi betaler for mange goder i fellesskap over skatteseddelen. Når inntektene til fellesskapet reduseres, må de offentlige utgiftene også kuttes.

For det andre fordi Fremskrittspartiet går inn for et flatere skattesystem som fjerner omfordelingseffektene over skatteseddelen - og dermed øker forskjellen mellom fattige og rike i vårt samfunn.

Totalt går Fremskrittspartiet inn for reduserte skatter og avgifter på minst 40 mrd kroner i sitt program. I tillegg gikk de inn for å øke bruken av oljepenger med 15 mrd kroner.

Fremskrittspartiet ønsker et flatere skattesystem. Utredninger viser at dersom vi skal ha en helt flat skatt, må den settes til 38 pst (NOU 1999: 7), dersom fellesskapet skal få de samme inntektene.

Dette er en betydelig høyere skattesats enn det de som har lave og middels inntekter har i dag.

Uansett vil et flatere skattesystem bety en omfordeling fra de som har lave og middels inntekter (som får høyere sats) til de som har høye inntekter (som får lavere skattesats).

Jo høyere man setter et bunnfradrag for å unngå skatteskjerpelser i bunn, desto høyere må den flate skattesatsen settes for å få de samme lettelsene.

Et av de største problemene med Fremskrittspartiet er at de skifter mening hele tiden. Bare et eksempel er at før var Frp mot skolefritidsordning, det var ingen offentlig oppgave å passe unger etter skoletid. Så var partiet for skolefritidsordningen en stund. Nå er visst Frp imot igjen?, og har programfestet at dette skal foreldrene selv betale for.

Et annet eksempel er at før var partiet prinsipielt mot all offentlig støtte til barnehager. Så ble partiet plutselig for statsstøtte til alle barnehager gjennom barnehageforliket. Nå er de imot igjen?, og vil erstatte statsstøtten med økt barnetrygd.

Og et siste eksempel som kan nevnes er at før var Fremskrittspartiet for å kutte i overføringene til kommunene og foreslo dette i sine alternative statsbudsjett (eks minus 1,8 mrd kroner i lavere rammeoverføringer til kommuner og fylkeskommmuner i 2004-budsjettet). I 2005 var de for å øke bevilgningene til kommunene,

Men det værste eksempelet på vingling finner man fra i fjor vår da Fremskrittspartiet å sette ny rekord i endring av standpunkt. 12. mai leverte Per Sandberg med flere inn et privat forslag i Stortinget om å gjeninnføre krav om arbeidstillatelse til norske sjøfolk. En måned senere, 16.mai, stemmer Fremskrittspartiet i Stortinget mot sitt eget forslag. Bare Ap, SV og Sp gikk inn for å gjenninføre kravet.

Fremskrittspartiets program burde kommet med holdbarhetsdato. "Best før vi skifter mening."

Med andre ord, Fremskrittspartiet partiprogram har en enorm bakside, hvor de vil kutte eller fjerne en rekke støtteordninger til private, de vil ha skattelettelser som får Bondevik II regjeringen til å blekne, og de vil øke bruken av oljepenger, samt det usikkerhetsmomentet at de skifter mening hele tiden. Derfor bør enhver stemmeberettiget som vurderer FRP besinne seg.

Egyptiske prester diskuterer om man kan være naken når ektefeller har sex

I Bergens Tidende nett, kunne man lese den oppsiktsvekkende artikkelen om egyptiske muslimske prester som diskuterer om ektefeller under sexakten har lov å være naken. Er det mulig å debattere noe slikt. De kan da umulig har mye å diskutere seg i mellom, og de må garantert kjede seg. Les mer om dette her.

Hvordan lage den perfekte pulverkaffe!

Ofte kan man lure på hvordan man lager den mest smakfulle pulverkaffe med melk. Spørsmålet er om skal man ta melken oppi først eller skal man skal melken oppi sist. Den tradisjonelle metoden er å ta melken oppi sist, men hvis kaffen da blir kald, da smaker det jo ikke så godt, gjør det vel? Jeg vil bestem si nei til dette. Derfor har jeg etter lang erfaring funnet ut at det beste er å første putte melken oppi, så litt sukker, deretter to teskjeer pulverkaffe, så rører du rundt slik at det bli en brun-hvit saus. Deretter varmer man opp vann, helst vannkoker. Så heller man vannet oppi, og har man den rette kaffetypen, som under alle omstendigheter er Néscafe Expresso i slike sorte glass, får man en nesten italiensk capuccino kaffe eller fransk cafe au lait, og uten å bruke ekspressomaskin og/eller melkestimer. For når man heller melken og kaffepulveret oppi først, så varmes melken automatisk opp av det varme vannet. Også ”volilá un café par toi".

Skjebnen til Herdla fort nær en avgjørelse

Rådmannen i Askøy kommune ber formannskapet om å låne penger til kjøp av Herdla fort, slik at det kommer allmenheten til gode. Saken avgjøres av formannskapet den 10. januar. Bergens Tidende skriver utfyllende om saken i dagens avis.

Sett i lys, av at ordøreren i Askøy kommune er fra Arbeiderpartiet, burde Loddefjord Arbeiderlag engasjere seg såpass, at man oppfordrer Askøy Arbeiderparti å si ja til kjøp. Grunnen for dette, er at området på Herdla, ligger i såpass nærhet til Loddefjord at innbyggerne i bydelen, kan nyte godt av området, og gjør det til dels i dag.

Medlem i statskirken? Ikke det! Neivel.

I debatten om å skille Stat og Kirke, har det kommet frem at man kan være medlem i Statskirken selv om man ikke er døpt, eller til og med tilhører et annet trossamfunn. Og undertegnede er ikke døpt, da mine foreldre var ateister. Men allikevel skjekket jeg det ved å sende en mail til Loddefjord Menighetsråd på følgende mailadresse loddefjord.menighet@bkf.no . Til svar derfra fikk jeg følgende:

Hei!Du står ganske riktig oppført i medlemsregisteret vårt. Det er sannsynligvis fordi en av foreldrene dine, eller begge to, er medlemmer. Da blir barnet automatisk ført inn i registeret. Vi skal se til at du blir strøket av listen. Det tar litt tid å innrapportere og få svar tilbake om at strykingen er utført, men vi skal forsøke å sende deg en melding når det er klart.


Så selv om du ikke er døpt, kan du faktisk være medlem dersom en av dine foreldre er eller var medlemmer av Statskirken. Så jeg oppfordrer alle som tror at de ikke er medlem, og heller ikke ønsker å være det, å sende en mail til det lokale menighetsråd, eller til Loddefjord Menighet dersom du bor i Loddefjord, på ovennevnte mailadresse.

Redaktøren

Gro som ny FN sjef

Tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland, blir lansert som ny FN-sjef. Det er såkalte kvinnelobbyster som lanserer henne som kandidat. Mer kan du lese på følgende link http://www.ba.no/nyheter/irix/article1892210.ece

En god badestrand savnet i Loddefjord

Er man i Loddefjord en varm sommerdag, vil sikkert mange av ønske at vi kunne ta oss en tur på badestranden. Men finnes det en skikkelig badestrander her vest? Nei, egentlig ikke. Det finnes noen badestrender, men de er dårlig tilrettelagt. Vi har stranden der på Alvøen, også har man en strand i Nipedalen, som er ferskvann og som egntlig ligger i Laksevåg, også...?? Hva har vi mer? Nei ikke stort. Av denne grunn, har jeg så lenge jeg har bodd i Loddefjord, lurt på om det finnes noen ukjente badestrender i Loddefjord. Av denne grunn, tok jeg meg en sykkletur, en dag noen uker før valget nå i høst, for å finne mer ut om dette. Det første stedet som slo meg, var Haakonshella, der ved bautaen for Håkon Hakonson (antagelig den første Loddefjording), og ganske riktig, Jeg fant en strand, men ganske mye spisse steiner. Så noe behagelig er det vel ikke å bade der, og alltid er det vind. Så satte jeg kursen videre, og bare noen hundre meter fra endestoppet i Håkonshella, fant jeg en grusvei ned mot sjøen; jeg syklet ned for å se. Hva fikk jeg se, jo en perle av en strand, med stein, men med et klart potensialet for å tilrettelegging for offentlig badestrand, og et relativt stort område og landgrunn, som kunne bli perfekt for barnefamiler. Da jeg først var der, tok jeg å filmet området, og det ble en 1.5 minutters film, som dere kan se ved å klikke på linken Håkonshella.


Redaktør

Pytonslange funnet i Loddefjord

BT nett meldt den 28. desember at Politiet fant en Pytonslange i en bolig i Loddefjord, som fraktet den videre til Mattilsynet. Nå er den i forvaring hos Akvariet, men blir avlivet dersom Akvariet ikke vil beholde den. Les hele artikkelen BT nett her.

Årsmøte i Loddefjord Arbeiderlag

Det avholdes årsmøte i Loddefjord Arbeiderlag den 17. januar kl. 18 på Loddefjord skole. Som innleder til medlemsmøtet har vi fått Anne Gine Hestetun, som sitter i
Bystyret for Ap og som også er leder i Komitè for miljø og byutvikling. Redakøren oppfordrer alle medlemmer å komme på årsmøte, da det ikke akkurat pleier å være kø ved døren. Hele innkalling kan du lese her.

Mega Vestkanten blir OBS Vestkanten

Som sikkert mange har observert, så har de tre nærmeste husene bak Vestkanten stått tomme en stund, uten at noe er gjort. Konsekvensen har blitt at Loddefjords alkoholikere har flyttet inn i hagen til det nærmeste huset til Vestkanten med den konsekvens av dette er at området ettervert har blitt fulgt opp av boss og har blitt en ”fyllebule”.

Ifølge BA og informerte kilder ved Vestkanten er det nå meningen at Mega Vestkanten, skal bli OBS Vestkanten, når tilbygget er ferdigbygget i 2007. Sannsynligvis samtidig med at Iskanten står ferdig. Ifølge de samme kildene, er det nå gitt rivningstilatelse for de nevnte husene på tomten. Så man kan anta at det er kun tidspørsmål før husene faller, redaktøren har grunn til tro at dette skjer i løpet av første halvdel av 2006. Man kan også lese mer om det i
Sydvesten her.

Norges forhold til Iran

T.v. Mahmoud Ahmadinejad (president)
T.h. Ali Khamenei (Irans åndelige leder og faktiske leder)

Iran har fra 1979 hatt et strengt islamsk styre, med undertrykkelse av befolkningen. Av denne grunn bor det 5 millioner i utlandet, og opposisjonen har i alle år anstrengt seg for å få styrtet regimet, men uten hjelp. Norge har ikke tidligere prøvd å støtte opposisjonen. Det eneste Norge har gjort aktivt, var at Norge i en periode på begynnelsen av 1980-tallet boykottet Iran, men dette har jo ikke hjulpet særlig. Derfor mener jeg at Norge i samarbeid med EU bør jobbe aktivt for å støtte opposisjonen, slik at man muligens kan få et regimeskfte og et virkelig demokratisk styre i Iran. Dessuten må norske myndigheter med Jonas Gahr Støre slutte å snakke bare med Irans president, Mahmoud Ahmadinejad, da han ikke er Irans reelle øverste leder. Den virkelige lederen av Iran er Ayatollah Ali Khamenei, uten hans samtykke vil ingen forandring skje frivillig innenfra i Iran.

Med andre ord, Norge må begynne å snakke med mannen til høyre; Ayatollah Ali Khamenei, og slutt å snakke bare med mannen til venstre (Mahmoud Ahmadinejad). Uten dette kan Norge ikke ha noen forhåpninger om en forandring. Den norske regjering må begynne å støtte den iranske opposisjonen mer aktivt i samarbeid med EU.

Hovestadstillegget

I følge opplysninger jeg har fått jeg har fått får Oslo ved hvert statsbudsjett ca. 330 millioner i såkalt hovedstadstillegg. Da er det ikke rart at kommuneøkonomien i Bergen går dårlig, noe som går utover en rekke sektorer. Derfor mener jeg at Bergen må kreve minst halvparten av dette i tilleggsoverføring fra staten, da Bergen har omtrent halve befolkningen av Oslo. Det må bli slutt, at Oslo, nærmest ha sugerør inn i statskassen. Det er ikke måte på hva man har råd til i Oslo. Men i Bergen må vi ta til takke med ”lut og kaldt vann”. Dette kan vi ikke finne oss i. Derfor bør Loddefjord Arbeiderlag, diskutere dette, og sende dette til årsmøte i Arbeiderpartiet i Bergen, så videre til fylkesårsmøte i Hordaland, og tilslutt til landsmøte.

Sabotasje av samværsretten

Mange fedre rundt omkring i Norges land, har blitt tilkjent samværsrett, men som følge av at moren til barnet saboterer samværsretten, så får ikke far samvær med sitt barn, og barnet får ikke samvær med sin far. I mange tilfeller kan det gå flere år mellom hver gang far få se sitt barn. Grunnen til dette er at politi og påtalemyndighetene er veldig slapphendte med å hente barnet til far (evt. moren) eller gi moren (eventuelt faren) bot for å ikke å bidra til at samværsretten kan opprettholdes. Den som barnet bor med, kan bruker alle mulige triks for å ungå at den andre part ikke får være sammen med sitt barn. Dette bør det bli en oppstrammer på, derfor mener jeg at Loddefjord Arbeiderlag bør oppfordre fylkesårsmøte, å gå inn for at ”gjentatte ganger med sabotasje av samvær mellom barn og den barnet ikke bor med, fra den som har den daglige omsorgen, så må man åpne opp for at domstolen automatisk skal gi omsorgen til den part som ikke barnet bor med, så sant det ikke skyldes at barnet selv ikke vil være med vedkommende ”.

Avskaffelse av TV-lisensen hos NRK

I Norge i dag betaler man ca. Kr. 2000 pr år for å ha TV, noe som er en absurditet. Dette er absurd av følgende grunner:

1. NRK sies å være en reklamefri kanal, men allikevel, når man ser på tekst-tv, er det like mye reklame som på TV2-tekst tv, det samme gjelder internett. Dessuten, når man har OL, VM, EM osv. på NRK, så før programmet starter; sier en stemme:”Dette programmet sponses av Adidadas, DnBnor" eller hva som helst. Dette er like mye reklame, som reklamesnuttene på TV2.

2. Selve innkrevingen av lisensen, krever sitt apparat. Slik at det egentlig nesten går vinningen opp i spinningen, og en opphevelse av tv-lisensen, ville bare koste staten noen få milliarder ekstra, som er vel andvendte penger, når hele lisensen bare irreter folk noe voldsomt. Har aldri hørt om noen som er for NRK-lisens. Dessuten kunne man jo vurdere reklamefinansiering i NRK, slik at staten slipper denn utgiften på 2 milliarder. Et annet moment, er jo at folk som ikke har så god råd, faktisk ofte ikke har råd til å betale. Derfor mener jeg at Loddefjord Arbeiderlag skal gå inn for full opphevelse av NRK-lisensen. Sekundært gå inn for at bare f.eks. bare de hustander som har en brutto årsinnekt over 400 000 kroner skal betale lisens, men da til gjengjeld kroner 4000 pr. år. På denne måten, slipper enslige og gifte /samboende med dårlige jobber eller studenter denne utgiften.

Røykeloven

I kjølevannet av at Spania innførte sin røykelov i den 1.1. (dog ikke så streng som den norske), og flere land vil garantert følge etter, så vil det jo kanskje være en ide for den faste røyker å vurder om han eller hun skal heller slutte å røyke i steden for å pine seg selv ved å stadig løpe ut for å røyke, og alltid måtte planlegge dagen etter hvor og når man kan røyke. Da jeg ettervhert innså hvordan det gikk med røykeloven, fant jeg ut at jeg simpelthen ikke gadd å ærgre meg over røykeloven som røyker, da er det bedre å ærgre seg over loven som ikke røyker. Den 20. novbember 2004 kl. 17.40 tok jeg min siste røyk, og siden har jeg ikke en gang smakt en røyk. Men jeg klarte ikke dette uten hjelp. Jeg kjøpte boken ”Endelig ikke røyker” av briten Allan Carr. En glimrende bok til alle som skal slutte å røyke, hvor den på en overbevisende måte klarer å overbevise deg om at røyking er ikke noe godt, det er bare noe de fleste røykere innbiller seg. Det er jo helt sykt at vi ta et stykke papir, og fyller det med noen tørkete blader fra den tredje verden, og så tenner vi på, og suger røyken ned i lungene vår. Hva slag logikk er dette? Ingen. Den av de som leser denne bloggen, som er så uheldig å røyke, anbefaler jeg på det varmeste å lese boken til Allan Carr og slutte å røyke. Jeg garanterer deg at du får et bedre liv. Boken kan du kjøpe på følgende link på nett her. Forfatteren garanterer at når du har lest boken ferdig, har du også sluttet å røyke! Fantastisk, hva!

Glimrende nyttårstale av Jens Stoltenberg

Jens Stoltenberg holdt sin 2. nyttårstale i sin karriere som statsminister i Norge, og han innfridde. Jens hadde sterk fokus på at alle måtte lykkes med sine egne privat mål, hvor han nevnte at en stor del av de arbeidslige, vil i løpet av 2006 gå fra å være arbeidsledige, til å komme i arbeid, som vil være en stor seier for hver enkelt av de arbeidsledige. Videre snakket han en hel del om integrering av innvandrere i det norske samfunn. Hele talen kan du lese her.

¡Felizidades España!

Spanske internettmedier melder i dag at den spanske røykeloven (La ley antitabaco) begynner å virke fra i dag. Den spanske røykeloven blir langt i fra så restriktiv, som den norske, men den viser et klart steg i riktig retning. Med den nye loven blir det forbudt å røyke på arbeidsplassen og andre offentlige steder som på universitetene, og på flyplasser, og større serveringssteder, må anlegge egne røykerom, sigarettmaskiner blir ikke tillatt satt opp på områder som det er røykeforbud. For den som har besøkt Spania en rekke ganger, høres det nesten ut som en revolusjon, for det er det. Inntil i går kunne man røyke ”over alt” i Spania omtrent. Før fantes det ikke røykerom på kafeer og restauranter, folk røykte i heiser, de røykte til og med i pausene mellom forelesninger på universitetene. Dette blir det kanskje en slutt på nå. Men kjenner jeg spanjolene rett, så vil de bruke deres gamle motto: ”regler er til for å brytes”. Med det menes at de har ikke særlig respekt for lover og regler, så vi får vente å se. Men nå blir det vanskeligere for røykesugne nordmenn å forpeste ankomsthallen og kafeer og restauranter, når vi reiser til ”Syden”, takk og pris for det. Det er bare å si: ”Felizidades España!

Rent flertall!

Enevald Flåten, klarte kunststykke å vinne hedesprisen "Årets kødd" med rent flertall. Vi gratulerer så mye Enevald Flåten, det var virkelig velfortjent. Han vant med hele 52 % av stemmene, noe som kan ligne på valgresultatet for de rødgrønne i 2009, les mer her....

Utbygging av sentrale Loddefjord

- Slik som det øverste bilde bør det bli,
og definitivt ikke som det nederste bilde!

Det har de siste årene ved flere anledninger vært fremme i media, planer om en fremtidig utbygging av Loddefjord sentrale deler (området rundt Vestkanten), hvor første faste av denne utbyggingen i ”Teknisk- og økonomisk plan for Loddefjord – sentrale deler”, allerede er godt i gang. Fase én er identisk med byggingen av Iskanten. Alt vel så langt.

Men så kommer fase to og tre som undertegnede stiller seg særlig kritisk til. Her tenker firmaet som skal lede denne utbyggingen; Vestvisjon, at man flytter bensinstasjonen, bygger 2 større bygg i området der bussterminalen og besinstasjonen ligger i dag, med en anleggelse av en ”kollektivgate” (som nesten kan kalles en provokasjon) og som vitner om at man anlegger dette under tvil.
- I korte trekk ugjør dette nesten ingen vesentlig forbedring, da trafikken vil gå likedan forbi, bortsett fra en reduksjon fra to to-feltsveier, til en to-feltsvei og nesten like lite rekreasjonsområde som i dag. Derfor mener undertegnede at for at området rundt Vestkanten skal bli attraktivt, må vegen mot Haakonsvern langs den inderste delen av Bjørndalspollen forbi Vestkanten, legges i tunnel. Det samme kan med fordel også gjøres med vegen mot Sotra, langs Loddefjorddalen til rett forbi Vestkanten. Her tenker undertegnede seg en buss, taxi og by-banestasjon under bakken, som en ”t-banestasjon”. Eventuelt kunne man flytte dette til nordsiden av den kommende Iskanten, men da over bakken. Dessuten må planene om å anlegge to nybygg i området der bussterminalen og besinstasjonen ligger i dag, skrinlegges. Dette for å gi mer plass til gående og samtidig gi en mer åpen løsning og fri sikt ned mot sjøen, og et mer ekte byrom.

Med bakgrunn i dette oppfordrer jeg byråd for Miljø- og Byutvikling, Lisbeth Iversen, å ta tak i denne saken og skifte kurs i den forestående utbyggingen snarest, slik at vi får flest mulig veger under bakken og at området frigjøres til gående og syklende. Dette også av miljøhensyn i området. Det er også viktig for helheten at en anleggelse av en park og et ”byrom” utenfor Vestkanten som favner så og si hele området, kan bli en realitet. En halvhjertet ”kosmetisk forbedring” av forholdene utenfor Vestkanten er i denne sammenheng ingen tjent med.

Mathias Reither
Styremedlem i Loddefjord Arbeiderlag