Kollektivismen contra individualismen

Durkheim, (øverst) Weber (nederst)
Høyresiden i norsk politikk påstår at individet og det personlige initiativ er det viktigste for menneskehetens utvikling, og at at fellesskapet og samarbeidet har mindre og si, men ikke uten betydning innrømmer de, allikevel. For å kunne slå fast, hva som er viktigst for menneskehetens utvikling; kollektivet eller individet, er det viktig å se seg tilbake i historiens løp, for å se hva som har skjedd siden sumererne i Irak, og frem til den moderne sivilisasjon?

Jo, det har funnet sted en enorm utvikling både teknisk, kulturelt og på andre områder, som i all hovedsak skyldes et slags samarbeid fra generasjon til generasjon, ved at f.eks. den tekniske utvikling har bygget på den tekniske utvikling i den foregående generasjon, denne igjen til den foregående, og så videre.

Hva hadde Romerriket vært uten den Greske antikken? Svært lite. Hva hadde den moderne sivilisasjon vært uten Romerriket og den Greske Antikken? Svært lite. F.eks. måten vi bygger husene våre, er en direkte arv fra Antikken, med søyler og rammer. Rettssystemet vårt er en direkte arv fra Romerriket; Romerretten. Hva hadde Kristendommen vært uten den persiske Zarathustra. Antagelig ikke eksistert, for Zarathustras religion var den første monoteistiske religion i Verdenshistorien.

Med andre ord, utvikling er ikke mulig alene, all utvikling skjer i kombinasjon av samarbeid og summen av enkelt individers arbeid, men hvor hver enkelts arbeid, ikke hadde vært mulig uten hva andre har gjort før. Kort sagt kan vi trekke en utviklingslinje direkte fra Sumererne, via Egypt, Mesopotamia, Persia, Greske Antikken, Romerrike, Europeisk Middelalder, Renessansen, Moderne tid, 1800-tallet-1900-tallet, og idag. F.eks. hadde det ikke vært for at munker i middelalderen fant ut at de skulle bruke tretyper for å trykke enkle bøker, hadde ikke Johan Gutenberg, funnet på å bruke blytyper, og da hadde man ikke oppfunnet offsett-trykking, blekkskrivere, laserskrivere osv.

Paraleller til dette finnes innenfor sosiologien hvor det lenge vært en strid mellom individualismen og kollektivismen. Noe som viste seg klart for verden rundt 1860-årene med henholdsvis Emilie Durkheim fra Frankrike og Max Weber fra Tyskland. Durkheim forsvarte det han kalte for den "Metodologisk kollektivisme" hvor han mente at samfunnet består av strukturer, som landbyer, land, familier, der individene og deres handlinger kan kun forklares med referanse til det samfunnet vedkommende lever i, er en del av, eller den sosiale gruppen de tilhører, og da med referanser til de sosiale forventninger, internaliserte holdninger og verdier vedkommende samfunn har. Dette i motsetning til "Metodologisk individualisme", ført an av Max Weber, som mente at individene og deres handlinger kan kun forkleres med referanse til individet selv, og ikke til samfunnet eller den sosiale gruppen de tilhører enten man snakker om landsbyen, familien eller storsamfunnet, f.eks. det franske samfunnet. Sett fra denne synsvinkel, bygger høyrepartiers ideologi mye på Max Webers tanker, mens Arbeiderpartiets og venstrepartiers tanker bygger på Emilié Durkheims tanker, uten at dette er uttrykt noe sted, men de sammenfaller.

Dermed kan en sammenfatte det hele med følgende tese: "Den tekniske, vitenskapelig og den allmenne utvikling både historisk og i vår samtid er avhengig av summen av et ukjent antall menneskers personlig initiativ, samarbeid og et ukjent antall gruppers arbeid og samarbeid, som er gjensidig avhengig av hverandre, hvor individet bare er brikker i et stort hele".

Høyre bør oppløses

Man kan undres over motivet i Audun Sommerli Times innlegg i Dagbladet den
31. oktober når han stiller spørsmål om at AP bør tvangsoppløses, fordi han hevder at Ap ønsker å tvangsoppløse norske bedrifter som har under 40 % kvinneandel i sine styrende organer. Det viser jo klart at Times evne til kritisk og analystisk tenking er fraværende. Han klarer tydeligvis ikke skille mellom hva enkelte Ap-politikere uttaler og hva som er nedfelt i partiprogrammet og Soria Moria erklæringen. Det kan godt være at enkelte i AP har tenkt dette høyt, men det står ingenting om dette i hverken Soria Moria erklæringen eller i Aps partiprogram, derimot står det at man har som mål at det skal være minst 40 % kvinneandel i bedrfitsstyrene, men dette har jo lenge vært et politisk mål i flere partier.

Skulle Time allikevel stå på sitt, så står Høyre fritt til å oppløse seg selv, da det er naturlig at et av de to partiene (Høyre; 78 % menn i Stortinget) som har færrest kvinner i sine styrende organer og i Stortinget som skal få æren av å starte å oppløse seg selv, slik at vi ved neste valg slipper disse løperguttene for Milton Friedman og Adam Smith.

Mathias Reither
Styremedlem Loddefjord Arbeiderlag

Kunnskapsløs hets

Høyres argumentasjon for frihandel med afrikanske land, er både kunnskapsløs og usmakelig. Den er usmakelig for det lyser av hets og forakt for den norske bondestand, som sliter og kjemper uke etter uke året igjennom, til en luselønning, hvor mesteparten av norske bønder overlever ikke uten å ha en annen jobb ved siden av. Høyres vanlige argumentasjon om at landbruket i Norge er den næringen som er minst konkurransedyktig, derfor må vi åpne for full frihandle, viser jo bare hva Høyre mener om norsk landbruk.
Høyres argumentasjon er også kunnskapsløs fordi de argumenterer med at U-landene ønsker denne frihandelen. Det kan godt være at myndighetene i U-landene ønsker dette, men hvem representerer de? Det virker som Høyre er helt blottet for evnen til å tenke kritisk. De som snakker i U-landene representerer neppe de fattige bøndene på landsbygden og fattigfolk i stor byene. Nei de representerer en elite i disse landene; de store jordeierne og andre kapitalister, som klart vi tjene stort økonomisk på en frihandel med I-landene. Videre kan man spørre seg, hvorfor skal de absolutt selge sine landbruksprodukter i I-landene, når behovene står i kø på hjemmebane i disse landene i form av sultne mager som kan mettes med innelandsk mat. Kunne de ikke heller bruke denne maten til å fø sin egen befolkning. Derfor mener jeg at det ikke nødvendigvis er et ”must” for U-landene denne frihandelen.
Derfor mener jeg at hensikten til Høyre er å løpe kapitalistenes og jordeiernes æren i U-landenes, og at særlig Unge Høyre hater alt som heter norsk landbruk. Og ikke minst at Høyre og Unge Høyre har en skjulte agenda, for at mange av tilhengerne av Høyre, kan berike seg på å selge afrikanske landbruksprodukter bare litt billigere enn tilsvarende norske, men med en langt høyere fortjeneste. Derfor bør faktisk Høyre begynne å si sannheten, bak deres argumentasjon, det er neppe, solidarieten vis a vis afrikanske jordarbeidere!!!

Mathias Reither
Styremedlem Loddefjord Arbeiderlag

Øystein Djupedal – visjonær

Enkelte på høyresiden akker hver gang Øystein Djupedal kommer med sine forslag, noe som viser at den forrige regjeringen var en fundementalistisk kristelig regjering. Faktum er at han i sine to siste utspill sier noe veldig fornuftig. For det første, alle vet at barn har godt av å gå i barnehage, og at det er skadelig å ikke gå i barnehage. Grunnen er enkel, barn har godt av å treffe andre barn og barn har godt av å få pedagogisk veildening før skolealder. Dersom foreldrene allikevel velger å holde sine barn vekke fra barnehagen, er det uunværlig at de går i barnehagen de siste årene før skolealder, da man kan se barnehagen som en forberedelse til 10-årig skolegang.

Så, dette utspillet om bordbønn. Djuepedal kommer med et utspill om noe som har irretert oss lenge, dette gnålet om kristendom i skolen, og da er det på sin plass å fjerne disse kristelige bordbønnene, da det er mange foreldre / barn med andre livssyn enn den kristne, som muslimer og ateister.

BYREKLAME

Etter at Clear Channel avtalen gikk i ”dass”, så burde man åpne for alternative finansieringskilder, og da har et glimrende forslag som jeg har luftet før uten å få gjennomslag. Forslaget går ut på å selge Rådhusveggen til reklameformål. Dette er en genial ide, fordi dette er en vegg aller ser, for uansett hvor du befinner deg mellom Hotell Norge og Bystasjonen, så ser man denne veggen. Av denne grunn antar jeg at potensielle annonsører vil sette pris på å bruke veggen i sine markedsføringskampanjer, uansett om det er Coca-Cola eller Lindex eller andre. Dette samtidig med at dette ville gi kommunekassen sannsynligvis mer reklamekroner i inntekter enn disse relativt beskjedne reklameplakatene som man planla i forbindelse med Clear Channel. Byrådet må bare bli mer bevisst på at de administrer en gullgruve!!. Rådhusveggen må vel være Norges beste reklamevegg!!

Det er også en god ide fordi siden bygget sto ferdig på begynnelsen av 70-tallet har vi ergret oss daglig over hvor stygg denne bygningen er, og med en kjempemessig reklameplakat over hele vestveggen på Rådhuset, vil det utvilsomt ”fiffe” opp ”imaget” til Rådhuset. Skulle ikke dette være nok, så kan øvre del av østveggen (mot Politistasjonen) tas i bruk, samt sideveggene i endene over 12. etg. på begge sider. Huset kan ikke bli styggere med noen reklameplakater!!,. Disse ekstra kronene vil også bane vegen for en oppsminking av Rådhuset ved å male hele huset i en mer ”festligere” farge enn grått.
Til slutt, så oppfordrer jeg Byrådet til å vurdere dette forslaget seriøst, dere vet ikke hva dere går glipp av og hvilken festlige tider dere har i vente, hvis dere setter i gang med dette prosjektet!!.

(dette innlegget sto på trykk i BA nå i sommer, denne versjonen er noe forkortet og aktualisert som følge av kanselleringen av Clear Channelavtalen)

Hvorfor tysk økonomi går dårlig?

I løpet av valgkampen, som er vel overstått og vel så det, kom det på trykk i BA to leserinnlegg fra Høyrefolk i Bergen, (Haakon Alexander Thuestad og Ragnild Stolt-Nilsen), som påsto at økonomien i Tyskland går dårlig fordi landet har en sosialdemokratisk regjering! Hadde de fulgt litt med på utenriksnyhetene de siste ti årene hadde de vel neppe gått ut med dette. Som er allment kjent så hadde man en gjenforening av Øst- og Vest-Tyskland i 1990. Dette har kostet 1500 milliarder euro hittil, dvs 5 norske statsbudsjetter pr. år. Videre man lese i ”Libertad Digital” at under prosessen med gjenforeningen på 1990-tallet under Helmuth Kohl (Kristelig demokrat) (en politiker som står Høyre nærmere) gjorde han det ”kunststykke” at han ga ordre om at en øst-tysk mark skulle veksles mot en vest-tysk, når det på det svarte markedet ble en vesttysk mark vekslet for 8 østtyske mark. Dette førte til at i en periode, kunne østtyskerne overleve eller leve bra, uten å arbeide bare ved å veksle inn oppsparte midler og få mye mer igjen for de en de var verdt, og følgelig benyttet de dette. Det er også verdt og nevne at mengden oppsparte likvide midler i Østtyskland rundt gjenforeningen var ca. 1/5 av hva den var i Vest. I dag er det ½ av hva den er i vest. Videre forverret situasjonen seg når regjeringen (under Kohl) aksepterte kravet fra vesttyske fagforeninger om at det skulle være like lønn i øst og vest. Resultatet ble at Øst-Tyskland har i dag en arbeidsledighet på 18 %, som har tvunget den tyske stat å overføre 5 % av BNP til øst. Den offentlige gjeld er 65 % av BNP, mot 40 % rundt gjenforeningen (1990). Andre årsaker til nedgangskonjunkturene i Tyskland, er den standarden øst-tysk industri var i rundt gjenforeningen, en industri som hverken kunne konkurrere nasjonalt, i Europa eller Internasjonalt, så derfor er det brukt mye penger på å bygge opp industrien i Øst. Videre kan man si at Tyskland, har helt siden, i hvertfall gjenforeningen, hatt behov for reformer, men det er først i de siste årene regjeringen har fått aksept for dette, dvs under Schroeder. Alle land i reformer vil møte problemer og ustabilitet i begynnelsen, f.eks. hadde Tyskland vekst i 2004, til begynnelsen av 2005, men etter det har det vært en nedgangskonkunktur. Denne vil neppe vedvare uansett valgresultat hvilken økonomisk politikk vi får med storkoalisjonen mellom sosialdemokratene og kristlig demokratene. Å å koble problemene Tyskland er oppe i nå med at landet de siste årene har hatt en sosialdemokratisk regjering er fullstendig illegitimt. Andre land som kunne nevnes er Spania. Og med så mange siviløkonomer, økonomer og gud vet hva i Høyre, så burde de to leserinnleggsskriverene ha konsultert dem på forhånd, eller så har de prøvd å få billige politiske poenger, som de heldigvis ikke klarte å skaffe seg. Det er et ordtak som heter ”ærlighet varer lengst”.

Mathias Reither
Styremedlem Loddefjord Arbeiderlag

Gratulerer Haakonsvern!

Statsbudsjettet ble lagt fram torsdag 10. nov og regjeringen foreslår å bevilge 50 millioner i 2006
til ny tørrdokk på Haakonsvern. Det har tatt lang tid, men endelig ser det nå ut til at arbeidet med ny dokk snart kan starte opp. Mange har kjempet for dette over flere år, både politisk og i fagmiljøet på Haakonsvern. Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen skal ha stor takk for at hun klarte å få tørrdokken inn igjen i budsjettet for 2006. Som kjent foreslo den borgerlige regjeringen (Bondevik II) i sitt siste budsjett at de ikke ville investere i ny dokk ved Haakonsvern.
Tørrdokken på Haakonsvern har vært en viktig sak for Hordaland Arbeiderparti lenge og nå i siste valgkamp en flaggskak for partiet lokalt. Mange i partiet har stått på for dette i tillegg til forsvarsministeren: Leif Lund, Ranveig Frøiland, Rita Tveiten, Olav Akselsen, Terje Ohnstad, leder i Ap i Bergen Eirik Aarek og leder i Hordaland Ap og nå stortingsrepresentant Per Rune Henriksen, for å nevne noen. Særlig nå i sluttfasen kjempet Henriksen og de andre fra Hordaland Arbeiderparti på Stortinget hardt for å få tørrdokken inn i budsjettet. Også leder for verkstedklubben på Haakonsvern, Tor Rasmussen og andre i fagmiljøet, har jobbet durabelig og lenge for denne saken fra sitt ståsted, opp mot det politiske miljø lokalt og sentralt.
Ny og utvidet tørrdokk betyr ny giv for Haakonsvern. Nå blir basen i stand til å foreta også større vedlikehold av de nye fregattene, slik forutsetningen var. Arbeidsplasser er sikret og fagmiljøet og kompetansen ved marinebasen styrkes. Dette er en seier for Bergen, for fylket og sett i en helhetlig forsvarssammenheng, også for landet.


Odd Inge Matre (Ap)
Leder i Loddefjord Arbeiderlag

Lav skatt gir høy velferd - en hvit løgn

Det vært en rekke innlegg i Bergensavisen for og mot lav skatt. Odd Rambøl har bedt Unge Høyre å vise til hvilket land som har lav skatt og høy velferd samtidig. Det virker som dette landet ikke finnes, for hittil har intet land blitt presentert. Derimot finnes det flere land som har prøvd dette uten suksess, deriblant USA. Dette kan man bl.a. lese i boken ”Samfunnsstyring og Økonomisk politikk” av Bjarne Ytterhus (Bedriftsøkonomens forlag 1988) hvor det står på side 88 følgende:



Har økonomien et høyt skattenivå i utgangssituasjonen, vil en skattesenkning kunne stimulere arbeidstilbud og produksjon så mye at skatteinntektene øker. Hvis en reduksjon i skatteprosenten mer enn oppveies av økningen i skattbar inntekt, kan produktet av skattesats og skattbar inntekt øke. Dette passer med et konservativt syn på skattepolitikken, og ble markedsført som ”dynamisk skattepolitikk” i Norge. Det sentrale ved tilbudssidepolitikken ligger i at ulike tiltak, f.eks. arbeidsmarkedspolitikk og stimulert produktivitet kan ” flytte” tilbudskurven mot høyre, dvs. Vil øke produksjonen og senke prisstigningen (Bevegelse fra C til B i figuren – se figur)

Da Reagan – administrasjonen kom til makten i 1981, introduserte de sin politikk med slagordet ”Reaganomics”. Amerikanerne kunne nå forvente lavere inflasjon og økt vekst. Hensikten var at skattelettelser, i tråd med Lafferkurven, skulle stimulere produksjonen uten at prisene steg og importen økte.

I ettertid kan vi slå fast at politikken ikke virket etter hensikten. Skattelettelser stimulerer etterspørselen, men den forventede økning i offentlige inntekter, ble ikke tilstrekkelig til å finansiere moderate offentlige utgiftsøkninger. Derimot ble det i 1982 et stort offentlig budsjettunderskudd. Sammen med en stram pengepolitikk – som var nødvendig for å få dempet inflasjonen (kfr. Monetarismen), steg rentenivået i USA sterkt. Dermed fant utlendinger det fristende å plassere finanssparing i dollar, og dollarkursen gikk oppover. Sterkere dollar betød en svekkelse av den amerikanske eksportindustriens konkurranseevne, samtdiig som importerte varer ble billigere i USA.

Skattelettelsene som stimulerte kjøpekraften gav også importøkning. Sammen med redusert eksport, fikk USA et underskudd på sin handelsbalanse med utlandet. Dette skulle isolert sett senke dollarkursen igjen. Men det høye rentenivået resulterte i kapitalinngang som oversteg underskuddet på driftsbalansen og dollaren forsatte å stige.

Mot slutten av 1982 ble pengepolitikken lagt om i mer ekspansiv retning. Sammen med en ekspansiv finanspolitikk (forsatt store offentlige budsjettunderskudd) fikk USA’s økonimi et kraftig oppsving i 1983 /84 ved at arbeidsledigheten gikk ned, og prisstigningen holdt seg på et lavt nivå. Resepten på medisinen som fikk fart på den amerikanske økonomien, har vesentlige keynesianske elementer i seg. Dette innebar blant annet skattene måtte økes, for å redusere de store offentlige budsjettunderskuddene.

Denne teksten forteller oss at politikken som Reagen prøvde på helt på begynnelsen av 1980-tallet, er nesten identisk med det Høyre driver med, hvor de forventer at med lav skatt så skal den økonomiske og kommeriselle aktiviteten i samfunnet øke, som skal kontrastere de tidligere tapte skatteinntektene, ved en økning i netto skatteinngang. Dette var ikke tilfelle i USA, har ikke til nå vært tilfelle i Norge. Tvert i mot, som en følge av de enorme skattelettelsene i Norge, har de offentlige budsjettene sunket, og gitt oss dårligere veldferd, ved kutt i blant annet helse, - kultur, og – undervisningssektoren. Dermed kan man si at Høyres politikk, virker ikke, og dette er beviset.

Franske tilstander her? Å nei du, nå tuller du!

Franske tilstander her? Å nei du!!
Man blir helt imponert over Haakon Alexander Thuestads kreative argumentasjon i sitt leserinnlegg i BA den 11. november, når det gjelder å legitimere høyre-politikk, når han mener at det er sosialistisk politikk som skaper disse opptøyene. Mer ”pølsevev” skal man lete lenge etter. Opptøyene i Frankrike har ingenting med sosialistisk politikk å gjøre.

For det første fordi Frankrike har en ”høyre”regjering, noe som Thuestad tydeligvisikke har fått med seg. Til opplysning heter Frankrikes statsminister Dominique de Villepin og kommer fra partiet ”L'Union pour un mouvement populaire» som en regner som et sentrum-høyre parti, nærmest et søsterparti til Høyre. I tilegg heter presidenten Jack Chirac, fra samme parti.

For det andre, er problemene i de ”arabiske” bydelene i Paris og andre byer ikke av ny dato, men er noe som har eksistert i flere tiår under både konservative og sosialistiske regjeringer.

For det tredje, så interegrerer andre folkegrupper seg meget bra i Frankrike, i følge mine rapporter, som portuguisere, brasilianere, asiatere, iranere osv., men ikke arabere. Dette skyldes delvis rasisme og diskriminering i det franske samfunn, både på arbeidsmarkedet og boligmarkedet, som særlig har økt etter 11. september 2001. Men som også har sine røtter helt tilbake til krigen mellom Frankrike og Algerie på 1960-tallet, som klart har vanskeliggjort integrasjonen av arabere fra Nord-Afrika i Frankrike, til tross for at de fleste har fransk statsborgerskap og er født i Frankrike. Men, som sagt, det er verdt å merke seg at opptøyene i franske byer, blir utført av en svært liten minoritet av arabere, uten jobb og uten utdannelse. Flesteparten oppfører seg bra, selv om de ikke er spesielt godt integrert i det franske samfunn.

Det er jo veldig merkelig at dette kommer fra en representant fra Høyre, da det er de som støtter mest et fritt næringsliv, hvor næringlivet er de som er dårligst til å ansette innvandrere, både i Norge og i Frankrike, som klart er en av grunnene for denne konflikten i Frankrike. Dessuten, ifølge den spanske avisen El Mundo, postuleres det som en annen grunn til konflikten, at dagens regjeringen i Frankrike har kuttet overføringer på 300 millioner euro til arbeid for sosial intergrasjon og boligpolitikk blant nettop de grupper som står for disse opptøyene. Muligens som følge av skattelette.

Å overføre problemene i Frankrike til Norge, må vel betraktes som hinsides all fornuft, da innvandringen til Frankrike har vært mange mange ganger større enn til Norge, både i tall og prosent. I Frankrike bor det ca. 6 millioner arabere, og ca. 1,5 millioner spanjoler og portuguisere, og flere hundre tusen av andre folkegrupper. Kanskje er opp i mot 20 % av befolkningen av utenlandsk opprinnelse. Skulle Norge ha noe tilsvarende, måtte vi ha minst mellom 700 000 og 800 000 innvarndrere, noe som vi ikke har. Det er vel kun rundt ca. 50 000 innvandrere i Norge, dvs. ca. 1 % av Norges befolkning. Bare av denne grunn, vil ikke slike opptøyer være mulig i Norge. Men også som følge av kulturen i Frankrike og Norge. I den grad disse araberne har integrert seg i det franske samfunn, så har de tydelig tatt til seg, den franske kulturen om å løpe ut i gatene hver gang man er misfornøyd med regjeringen. Hvor mange ganger har ikke bønder og fiskere fylt gatene i Paris? Mangfoldige ganger. I tillegg har man hatt flere andre grupper som også har løpt ut i gatene når de er misfornøyd. Dette har disse ungdomene tydeligvis lært. Denne mentaliteten er ikke en del av hverken norsk kultur, eller kulturen i hjemlandene til de største innvandrergruppene i Norge. Av denne grunn vil ikke slike opptøyer kunne finne sted i Norge.

Så, før skrev innlegget ditt i BA den 11. november, burde du ha satt bedre inn i både franske og norske forhold når det gjelder innvandrere, og generelle fakta om Frankrike.
I tillegg, bør du dersom du ønsker å skrive leserinnlegg mot sosialistisk / sosialdemokratisk politikk, finne noen bedre argumenter og analogier enn dette. Din argumentasjon ”henger ikke på greip” og må betraktes som fullstendig talentløs.

Mathias Reither
Styremedlem Loddefjord Arbeiderlag

Høyres skolepolitkk skaper klasseforskjeller

En rekke tiltak Høyres går inn for i skolepolitikken er med på skape klasseforskjeller; slik som motstand mot gratis skolemat, skolebøker og skolskyss.

For det første, Høyre er i mot gratis skolemat fordi de mener at dette går utover kunnskapsløftet i skolen, og prioriterer ikke gratis skolemat fordi visstnok fordi 80 % av elevene har med skolemat. Men hva med de siste 20 % som ikke har med seg skolemat. De vil som kjent ha en dårligere konsentrasjon enn de 80 % som har med seg skolemat, og følgelig har dårlige dårligere læringsevne..

Videre kunne man lese i Bergens Tidende den 7. august at man avvikler ordningen med gratis-skoleskyss, i stedet får man tilbud om det såkalte ”ungdomskortet” til kroner 350. Man skulle tro at 350 kroner ikke er så mye, men sett i forhold til at det var gratis før og at man må betale dette hver måned ti måneder i året, så blir det fort dyrt for en familie. Jeg er enig med Gisle Handeland at dette er snikinnføring av skolepenger. Videre kan man si at avviklingen av gratis skoleskyss er i realiteten en undergraving av Høyres ”hellige ku”; ”fritt skolevalg”, fordi dette fører til at en del må velge utfra økonomi og ikke interesse.

Grunnen til at Høyre ikke ser dette som noe problem, er at alt Høyre foretar seg har i sin ytterste konsekvens den hensikt å skape klasseforskjeller, selv om de sier det så pent at med fritt skolevalg, så utjevner man klasseforskjeller.

Høyres motstand mot gratis skolebøker, bunner også i deres ønske om å skape klasseforskjeller, fordi dette fører til at familiene må prioritere hardere, og kjøpe bøker som kanskje ikke er anbefalt av skoleverket osv. For de elevene som ikke har råd til å kjøpe nye eller godkjente bøker, så gir dette en dårligere læringseffekt.

På denne måten skaper Høyres politikk innnen skole, klasseforskjeller og er helt i henhold til ideene til den franske sosiologien Pierre Bordieu. Bordieu mente at klasseforskjeller reproduseres i utdanningssystemet. Dette skjer ved at som tidligere nevnt, så har en andel på 20 % av norske elever dårligere konsentrasjon enn resten, fordi foreldrene ikke ser verdien i å passe på at sine barn har med skolemat. Klasseforskjellene skapes også som følge av at barn av rike foreldre samles på de beste skolene som følge av fritt skolevalg og avvikling av gratis skoleskyss. De elevene som har den dårligste konsentrasjonen og/ eller er barn av foreledre med den dårligste økonomien, vil senere i livet få dårligere muligheter enn de som har god konsentrasjon og er barn av foreldre med god økonomi, særlig innen utdanningssystemet og i arbeidslivet.

Andre aspekter i det nevnte som skaper klasseforskjeller, er at de elevene med den høyeste økomiske kapitalen, også får den høyeste kulturelle og sosiale kapitalen , hvor summen av dette skaper klasseforskjeller, i forhold til de dårligere stilte elevene.

På denne måten kan man si at Høyre lever helt opp til Pierre Borudieus teorier, ved at reproduksjonen av klasseforskellene forsterkes og tendens til sosial mobilitet minkes. Og grunnpilarene i norsk skole har alltid vært alle elever skal ha like muligheter, og det er dette Høyre vil bryte, ved å gå i mot gratis skolemat, gå i mot gratis skolebøker og sørge for avvikling av gratis skoleskyss, for de vil ikke gå inn for en politikk som setter ”kjepper i hjulene” for deres mål om å omforme Norge fra et relativt egalitært samfunn til å bli et klassesamfunn av verste sort.

Men heldigvis, vi fikk en ny rød-grønn regjering, og vi fikk avverget Høyres prosjekt; et norsk klassesamfunn.

Mathias Reither
Styremedlem
Loddefjord Arbeiderlag0

Erna Solbergs EU-iver

I en rekke medieoppslag i sommer og i vår har Erna Solberg uttalt at 2007 er et fornuftig år for Norge å begynne medlemsskapsforhandlinger. Dette er en uttalelse uten fundament.
For det det første har EU blitt så stor (med 25 medlemsland) at man kan stille spørsmålet om hvilke fordeler man har med EU-medlemskap. For andre, som følge av at det er klart at EU har forandret seg radikalt siden vi sa nei 1994. Videre har vi denne konstitusjonen, som mange innad EU-avviser, som resulterte i det nederlandske og franske nei til ”Konstitusjonen”, og 90 % av katalanerne også var negativ. På denne måten kan vi trygt si at EU er i en krise, samtidig sier EU at de ikke er klar for noen forhandlinger med Norge om medlemskap. Derfor merkelig at Erna Solberg snakker om 2007 som et fornuftig å søke medlemskap i EU, samtidig som en rekke meningsmålinger denne våren og sommeren viser et klart nei til norsk medlemsskap i EU, samt at spørsmålet om konstitusjonen må først løses innad i EU, så er det ikke sikkert at det vi da får er noe å trakte etter. Skal EU-medlemskap bli aktuelt må meningmålinger klart vise over 60 % ja, uten at meningsmålinger skal avgjøre norsk utenrikspolitikk. Det må med andre ord være nesten et folkekrav at vi blir medlemmer, før det er legitimt å diskutere EU-medlemskap. Derfor mener jeg at man må vente til etter 2009, da man kan anta at EUs indre problemer er løst!!

Mathias Reither
Styremedlem Loddefjord Arbeiderlag og TJA til EU