Feilslått boligpolitikk

En kan stadig lese leserinnlegg om hvordan løse trafikkproblemene og problemene med kollektivtrafikken i Bergen. Det en må innse er politikerne i Bergen førte en helt feilaktig boligpolitikk på 50- og 60-tallet, med en altfor svak fortetningspolitikk, fordi en ville oppfylle enhver bergenser ønske om enebolig med hage. En slik politikk er ikke særlig hensiktsmessig i en by som Bergen, hvis en skal tenke helhetlig. Grunnen er at avstandene blir lengre, dermed også øker trafikken. Hadde en bare presset alle innenfor Byfjellen, bygget i høyden, som klart hadde presset frem et fullgodt skinnegående kollektivtilbud . Hadde en gjort som blant annet i Barcelona som i areal mindre enn Bergen, men har en befolkning på 1,7 millioner mennesker hvor de fleste bygg har 8 etager. Spørsmålet er om det er mulig å reversere den spredning av bebyggelsen som har funnet sted siden 1960-tallet? Ja, mener jeg. Hvis en innfører byggestopp i alle områder mer enn f.eks 5 km fra sentrum, stoppe all utbygging av veier ut av bergen f.eks Sotrasambandet, sørge for folk ikke nærmest blir belønnet for pendle fra en bydel til en annen. Tar politikerne disse grepene vil det i løpet av noen tiår føre til at befolkningen innenfor byfjellene vil øke med kanskje rundt 50%. Dette vil jo selvsagt lage et bedre marked for skinnegående kollektivløsninger og biltrafikken vil selvsagt minke.

(dette innlegget sto på trykk i summetonen i dag)

Er folk bare sløkket i hovve!

Er folk bare sløkket i "hovve" eller bare virker det slik? Det må være en logisk brist hos folk når de vet at det er en jævlig kø til og fra Sandsli og rekke andre steder i Bergen. Og det blir ikke bedre av at folk tar bilen uten særlig vilje til å ta buss. Byrådet må ta radikale grep nå. Steng Burmaveien, Sælenveien og Ytrebygdveien for all trafikk mellom 630-9, og mellom 15 og 17 untatt kollektivtrafikk. Da vil en tvinge mange flere til å ta bussen. Dette er ihvertfall verdt et forsøk. Hvis det blir en suksess kan en gjøre det samme andre steder i bergen.

T-bane fremfor bybane

Tidligere har jeg skrevet leserinnlegg som tar til orde for å bygge T-bane istedet for bybane. Mine hovedargumenter er farten en eventuell bybane vil kunne oppnå i forhold til en T-bane. Andre viktige argument er tiden det tar å utrede byggingen, mer omfattende konsekvensutredninger, flere høringer osv. som fører til mer tid blir brukt, og i løpet av den tiden øker prisene fordi materialkostnader, arbeidskostnader og andre kostnader stiger.

Mange av de kostnadene som ikke er direkte knyttet til bygging av banen vil man slippe ved å bygge en T-bane, fordi man da bare skal grave seg under jorden i alle himmelretninger man ønsker, uten særlig med høringer, konsekvensutredninger osv. Og fartenpå banen vil kunne øke radikalt, fra rundt 70 km/t til rundt 130 km/t eller mer, alt etter hvilket banesystem man velger.

Dette er bygging for framtiden. En bybane er jeg ikke sikker på vil oppnå de ønskede effekter, selv om man har gode erfaringer fra en rekke europeiske byer. Problemet er ikke at Bergen er for liten, men for stor, ikke befolkningsmessig, men geografisk. Av denne grunn trenger man hurtiggående skinnegående kollektivtilbud hvor en kan bevege seg fra Flesland til Steinestø eller Sartor Senter til Arna i løpet av 20-25 minutter.

Bybanen som er planlagt, vil nok bruke rundt 1 time og 30 minutter på disse strekkene. Derfor må Byrådet og Bystyret ta dette problemet seriøst omgående. Det er ikke for sent å snu. Bybanens fart vil bli et stort problem, særlig mot Åsane og Bergen Vest hvor det er mange lange strekk uten bebyggelse. Få i Loddefjord vil benytte Bybanen dersom det skal ta 45 minutter til sentrum, mot 8 minutter med bussen eller 5 minutter med bilen. Tilsvarende problemer vil en nok ha i Åsane. Derfor bør T-bane i det minste vurderes.

(dette innlegget sto på trykk i BAs summetone 24. november)

Er du enig i dette? Signér dette oppropet http://www.opprop.no/opprop.php?id=metro

Dobbel statsstøtte

Dobbel støtte til trossamfunn
I dagens Norge er det slik at alle trossamfunn utenfor statskirken, mottar en statsstøtte målt etter antall medlemmer. Som en demokratisk rettighet er det rett at de får dette. Problemet er at de også mottar støtte som frivillig organsiasjon også målt etter antall medlemmer. Konsekvensen er at en som ønsker å bruke fritiden på å gå i en slik frimenighet, karismatisk menighet eller muslimsk forening vil motta adskillig mer statsstøtte enn en som velger å spille fotball, drive med friidrett, være med i speideren eller gå i buekorps. Grunnen er at de religiøse foreningene mottar statsstøtte fra to ”potter”, mens idretten, speiderbevegelsen eller buekorpsene mottar bare fra en ”pott”. Dette er direkte urettferdig. Derfor bør hele ordningen med særskilt statsstøtte til religiøse foreninger utenfor statskirken avvikles helt. I stedet bør man samle pengene i én støtteordning for både religiøse foreninger- og frivillige organisasjoner. Ordningen med særskilt statstøtte til trossamfunn eksisterer til tross for at mange i AP, uttrykkelig er enig med meg, men ingen tør å si hva de mener i frykt for å miste posisjoner. Grunnen til dette er at AP for lenge siden har ”lagt seg på rygg” for de kristelige fundementalistene, som hver gang noen tar til orde for å fjerne denne ”gullkantede” statsstøtten, lager ”baluba”. At hva et listefyll skulle mene, skule interessere pressen er for meg et mysterium. Hvis jeg skal antyde grunner er at disse fundementalistene er livredde for at ordningen avvikles, da ordningen er økonomisk meget gunstig for dem. Derfor er det underlig at AP ikke tør fjerne denne statsstøtten, når flere Apere er medlem av Human-Etisk forbund. Ja, det virker jo nesten som at mitt eget parti ser det som mer samfunnsnyttig å gi religiøse foreninger mer penger enn idrettslag, speidertropper og buekorps, akkurat som om vi bodde i ”Kirkestaten Norge”. Hovedpoenget mitt er at støtte må gis utfra hva som gir samfunnsmessige ringvirkninger, og da må religiøs aktivitet sidestilles med idrett og annen deltagelse i frivillige organisasjoner.

Mathias Reither

Fjern NRK-lisensen

Hver vår og høst betaler vi i dag rundt kroner 1000 i Kringkastingsavgift, for å ha TV. Dette er etter mine begreper en absurditet av format, selv om det finnes argumenter for det, men som definitivt er gått ut på dato. Noen av argumentene er at NRK skal være en reklamefri TV-kanal som en motvekt til de kommersielle TV-kanalene. At NRK er reklamefri er en sannhet med store modifikasjoner. Hvert år når det arrangeres de store mesterskapene som OL, VM og EM så får vi vite forut sportssendingene f.eks. at ”dette programmet er sponset av Adidadas” eller ett eller annet selskap. NRK sier ikke dette bare for å være hyggelig med disse selskapene, de sier det fordi det gir penger i kassen. Videre dersom man slår opp på Tekst-TV eller går inn på NRKs internettsider så blir man overflommet av reklame. Til tross for dette, så sier man at NRK er reklamefri. Jeg har ingen problemer med å forstå at NRK trenger sine inntekter, men måten vi skal betale for dette er utrolig tungvindt, ganske usosialt og ganske irriterende og upopulær blant mange særlig blant studenter og folk med lavere inntekter. Ordningen er tungvindt fordi at de må ha et helt apparat bare for å sende ut regningene om NRK-lisens og ha et helt apparat for å kontrollere folk som ikke betaler lisens om de har TV. Hvor store summer dette er snakk i forbindelese med dette kontroll-apparatet er uvisst, men det må jo være ganske betydelige summer det er snakk om . Derfor må det være bedre at vi betaler dette over skatteseddelen. Grunnen for at jeg mener NRK-lisensen er usosial er at alle må betale uansett inntekt; ja uansett om de er sosialklienter eller har millioninntekter, og samme sum. Man må også betale uansett om man ser på NRK eller ei bare man har TV, og uansett om de får inn NRK eller ei. Det er en kjennsgjerning at flere steder i landet får de ikke inn NRK 2 og 3. Et annet argument som brukes for å bevare NRK-lisensen er at NRK skal være en såkalt allmennkringkaster, noe den ofte ikke er da den ofte sender nesten like mye amerikanske ”såper” og annet ”junk” fra ”over there” som TV2. Skal NRK ha noen funksjon som allmennkringkaster må de sende mer asiatisk, afrikansk, latinamerikansk og syd-europeisk film, og ellers leve opp til intensjonen. Så lenge de ikke er i stand til å gjøre dette og de driver med denne såkalte ”sponsingen” av sportssendinger så bør de bare ta steget fult ut å tillate reklame i sine sendinger slik som TV2, da ville nok NRK kunnet bedre programtilbudet betraktelig, da inntektene ville økt drastisk, til beste for oss alle. Sekundært bør man vudere å kreve inn denne avgiften over skatteseddelen, noe som klart er mer sosialt.

Mathias Reither
Irritert lisensbetaler

(dette innlegget sto på trykk i BA sist torsdag)

Signér opprop om at Christoffersen må gå!

Etter at nyvalgte byråd Øistein Christoffersen uttalte at integrering av innvandrere kan sammenlignes med oppdragelse av hunder og barn, viser han jo bare for hele verden hvilken holdninger han har og at han ikke er verdig en posisjon som skal være byråd for alle bergensere innenfor sitt felt, ikke bare Frpere og etniske nordmenn. Derfor anmoder jeg folk å skrive under på dette oppropet med oppfordning om å få vekk "løs bikkjen" Christoffersen fra Byrådet