2006 også et nytt ATP år og tidligere tiders tennishelter

Når man snakker om sosialdemokratiske idretter, er det fotball som ofte nevnes, men som ikke er en idrett som står meg særlig nært. Derimot står tennisen meg nærmere selv om man ikke kan si at det er en særlig sosialdemokratisk idrett. Til tross for dette så er det verdt å orientere seg litt om hvordan det står til med norsk tennis og tennis internasjonalt.

For hvert nyår vi går inn i, betyr at vi går inn i et nytt ATP- år (Association of Tennis Professionals) og utsiktene for norsk tennis er ikke akkurat lovende, da beste norske tennispiller for tiden er Stian Boretti på 415. plass med 67 APT-poeng, den beste kvinnen i Norge for øyeblikket er nr. 395 på den såkalte Women Tennis Asociation, og det er Karoline Borgersen.


Roger Federer

På toppen av ATP-rankingen topper herresiden sveitseren Roger Federer. Trolig beste norske resultat på ATP-rankingen står Christian Ruud for som oppnådde 39. plass på verdensrankingen i 1995. Før han var det vel Morten Rønneberg som på midten av 1980-tallet hadde en 176. plass i verden, men ble som kjent dømt for kokain misbruk. Nå er det en stund siden undertegnede var aktiv i tennis miljøet, men vi har til dels aktive miljøe i tennis i Oslo, Bergen og Stavanger med flere haller og gode tenniskluber, så forholdene burde ligge til rette for å få frem noen tennis-ess. Men muligens har utviklingen gått i retning av enda sterkere snobbifisering av tennisidretten. Dette i motsetning til i Sverige, hvor tennis-idretten alltid har hatt en sterk posisjon og alle småbyer med respekt for seg selv har en tennishall, men i Norge som sagt er dette kun et storbyfenomen. De beste tennispillerne i Sverige kommer stort sett fra småsteder som f.eks. Mats Wilander og Bjørn Borg som kom fra henholdsvis Väksjö og Södertalje.


Ivan Lendl

Videre når man snakker om tidligere tiders tennishelter vil jeg definitivt mene at de spillerne som sto for de beste finalene i Grand Slam sammenheng må vær Ivan Lendl (Tjekkoslovakia) og John P. McEnroe (USA) som hadde en uforglemmelig finale på grusen i Roland Garos i Paris i 1984, da Lendl vant til slutt i 5. sett etter at John McEnroe nærmest hadde lekt med Lendl, men han ble kanskje litt for leken, og tapte til slutt i det 5. og avgjørende settet sluttsifrene 3-6, 2-6, 6-4, 7-5, 7-5 . Bjørn Borg må jo ikke glemmes som en meget legendarisk spiller som i løpet av sin karriere vant 5 Wimbledon-mesterskap og 6 French Open mesterskap.


John P. McEnroe i sin berømte servestilling