Lav skatt gir høy velferd - en hvit løgn

Det vært en rekke innlegg i Bergensavisen for og mot lav skatt. Odd Rambøl har bedt Unge Høyre å vise til hvilket land som har lav skatt og høy velferd samtidig. Det virker som dette landet ikke finnes, for hittil har intet land blitt presentert. Derimot finnes det flere land som har prøvd dette uten suksess, deriblant USA. Dette kan man bl.a. lese i boken ”Samfunnsstyring og Økonomisk politikk” av Bjarne Ytterhus (Bedriftsøkonomens forlag 1988) hvor det står på side 88 følgende:



Har økonomien et høyt skattenivå i utgangssituasjonen, vil en skattesenkning kunne stimulere arbeidstilbud og produksjon så mye at skatteinntektene øker. Hvis en reduksjon i skatteprosenten mer enn oppveies av økningen i skattbar inntekt, kan produktet av skattesats og skattbar inntekt øke. Dette passer med et konservativt syn på skattepolitikken, og ble markedsført som ”dynamisk skattepolitikk” i Norge. Det sentrale ved tilbudssidepolitikken ligger i at ulike tiltak, f.eks. arbeidsmarkedspolitikk og stimulert produktivitet kan ” flytte” tilbudskurven mot høyre, dvs. Vil øke produksjonen og senke prisstigningen (Bevegelse fra C til B i figuren – se figur)

Da Reagan – administrasjonen kom til makten i 1981, introduserte de sin politikk med slagordet ”Reaganomics”. Amerikanerne kunne nå forvente lavere inflasjon og økt vekst. Hensikten var at skattelettelser, i tråd med Lafferkurven, skulle stimulere produksjonen uten at prisene steg og importen økte.

I ettertid kan vi slå fast at politikken ikke virket etter hensikten. Skattelettelser stimulerer etterspørselen, men den forventede økning i offentlige inntekter, ble ikke tilstrekkelig til å finansiere moderate offentlige utgiftsøkninger. Derimot ble det i 1982 et stort offentlig budsjettunderskudd. Sammen med en stram pengepolitikk – som var nødvendig for å få dempet inflasjonen (kfr. Monetarismen), steg rentenivået i USA sterkt. Dermed fant utlendinger det fristende å plassere finanssparing i dollar, og dollarkursen gikk oppover. Sterkere dollar betød en svekkelse av den amerikanske eksportindustriens konkurranseevne, samtdiig som importerte varer ble billigere i USA.

Skattelettelsene som stimulerte kjøpekraften gav også importøkning. Sammen med redusert eksport, fikk USA et underskudd på sin handelsbalanse med utlandet. Dette skulle isolert sett senke dollarkursen igjen. Men det høye rentenivået resulterte i kapitalinngang som oversteg underskuddet på driftsbalansen og dollaren forsatte å stige.

Mot slutten av 1982 ble pengepolitikken lagt om i mer ekspansiv retning. Sammen med en ekspansiv finanspolitikk (forsatt store offentlige budsjettunderskudd) fikk USA’s økonimi et kraftig oppsving i 1983 /84 ved at arbeidsledigheten gikk ned, og prisstigningen holdt seg på et lavt nivå. Resepten på medisinen som fikk fart på den amerikanske økonomien, har vesentlige keynesianske elementer i seg. Dette innebar blant annet skattene måtte økes, for å redusere de store offentlige budsjettunderskuddene.

Denne teksten forteller oss at politikken som Reagen prøvde på helt på begynnelsen av 1980-tallet, er nesten identisk med det Høyre driver med, hvor de forventer at med lav skatt så skal den økonomiske og kommeriselle aktiviteten i samfunnet øke, som skal kontrastere de tidligere tapte skatteinntektene, ved en økning i netto skatteinngang. Dette var ikke tilfelle i USA, har ikke til nå vært tilfelle i Norge. Tvert i mot, som en følge av de enorme skattelettelsene i Norge, har de offentlige budsjettene sunket, og gitt oss dårligere veldferd, ved kutt i blant annet helse, - kultur, og – undervisningssektoren. Dermed kan man si at Høyres politikk, virker ikke, og dette er beviset.