Kollektivismen contra individualismen

Durkheim, (øverst) Weber (nederst)
Høyresiden i norsk politikk påstår at individet og det personlige initiativ er det viktigste for menneskehetens utvikling, og at at fellesskapet og samarbeidet har mindre og si, men ikke uten betydning innrømmer de, allikevel. For å kunne slå fast, hva som er viktigst for menneskehetens utvikling; kollektivet eller individet, er det viktig å se seg tilbake i historiens løp, for å se hva som har skjedd siden sumererne i Irak, og frem til den moderne sivilisasjon?

Jo, det har funnet sted en enorm utvikling både teknisk, kulturelt og på andre områder, som i all hovedsak skyldes et slags samarbeid fra generasjon til generasjon, ved at f.eks. den tekniske utvikling har bygget på den tekniske utvikling i den foregående generasjon, denne igjen til den foregående, og så videre.

Hva hadde Romerriket vært uten den Greske antikken? Svært lite. Hva hadde den moderne sivilisasjon vært uten Romerriket og den Greske Antikken? Svært lite. F.eks. måten vi bygger husene våre, er en direkte arv fra Antikken, med søyler og rammer. Rettssystemet vårt er en direkte arv fra Romerriket; Romerretten. Hva hadde Kristendommen vært uten den persiske Zarathustra. Antagelig ikke eksistert, for Zarathustras religion var den første monoteistiske religion i Verdenshistorien.

Med andre ord, utvikling er ikke mulig alene, all utvikling skjer i kombinasjon av samarbeid og summen av enkelt individers arbeid, men hvor hver enkelts arbeid, ikke hadde vært mulig uten hva andre har gjort før. Kort sagt kan vi trekke en utviklingslinje direkte fra Sumererne, via Egypt, Mesopotamia, Persia, Greske Antikken, Romerrike, Europeisk Middelalder, Renessansen, Moderne tid, 1800-tallet-1900-tallet, og idag. F.eks. hadde det ikke vært for at munker i middelalderen fant ut at de skulle bruke tretyper for å trykke enkle bøker, hadde ikke Johan Gutenberg, funnet på å bruke blytyper, og da hadde man ikke oppfunnet offsett-trykking, blekkskrivere, laserskrivere osv.

Paraleller til dette finnes innenfor sosiologien hvor det lenge vært en strid mellom individualismen og kollektivismen. Noe som viste seg klart for verden rundt 1860-årene med henholdsvis Emilie Durkheim fra Frankrike og Max Weber fra Tyskland. Durkheim forsvarte det han kalte for den "Metodologisk kollektivisme" hvor han mente at samfunnet består av strukturer, som landbyer, land, familier, der individene og deres handlinger kan kun forklares med referanse til det samfunnet vedkommende lever i, er en del av, eller den sosiale gruppen de tilhører, og da med referanser til de sosiale forventninger, internaliserte holdninger og verdier vedkommende samfunn har. Dette i motsetning til "Metodologisk individualisme", ført an av Max Weber, som mente at individene og deres handlinger kan kun forkleres med referanse til individet selv, og ikke til samfunnet eller den sosiale gruppen de tilhører enten man snakker om landsbyen, familien eller storsamfunnet, f.eks. det franske samfunnet. Sett fra denne synsvinkel, bygger høyrepartiers ideologi mye på Max Webers tanker, mens Arbeiderpartiets og venstrepartiers tanker bygger på Emilié Durkheims tanker, uten at dette er uttrykt noe sted, men de sammenfaller.

Dermed kan en sammenfatte det hele med følgende tese: "Den tekniske, vitenskapelig og den allmenne utvikling både historisk og i vår samtid er avhengig av summen av et ukjent antall menneskers personlig initiativ, samarbeid og et ukjent antall gruppers arbeid og samarbeid, som er gjensidig avhengig av hverandre, hvor individet bare er brikker i et stort hele".