Friskolene og Kristin Clemet

I gårsdagens BA kunne man lese et glimrende leserinnlegg av Odny Miljteig fra SV om hvordan det hele gikk for seg med hensyn til friskolene fra de borgelige partiene tapte valget den 12. september til regjeringen Stoltenberg II overtok den 17. oktober. Dersom dette stemmer, er det jo helt i overensstemmelse med det undertegnede alltid ment om de borgelige, at de godkjenner nye friskoler i ekspressfart i ukene før et regjeringsskifter. I nevnte leserinnlegg står det at Kristin Clemet godkjente hele 5000 nye elevplasser i friskoler bare 3 siste ukene før regjeringsskiftet den 17. oktober, når hun moralsk sett, ikke burde gjort noen verdens ting, bare holde ”hjulene i gang” i sitt departement. Avslutningsvis står det at Kristin Clemet lyttet lite til sine egne fagorganer når hun godkjente flere friskoleplasser enn det Utdaningsdirektoratet ville godkjenne. Denne avvisningen fra Utdanningsdirketoratet ble begrunnet med at flere friskoler som ble godkjent, holdt ikke faglige mål. Konklusjonen til slutt, er at Høyre og deres likesinnende har intet å klage på dagens regjering, det skulle bare mangle at Øystein Djupedal ikke stoppet godkjenningen av alle friskoler som pr. 5.12-2005 ikke hadde startet opp, når Kristin Clemet driver med godkjenninger i ekspressfart forut regjeringsskiftet nå i høst.

Og helt til slutt. Jeg kan ikke skjønne Høyres begrunnelse for sin "kjærlighet" til friskolene eller privatskolene, når de ved hver valgkamp har "skolepolitikken" som en av sine valgkampsaker, og i debatter snakker om hvordan forbedre norsk skole, underforstått den offentlige skole, men når de havner i regjeringskontorene, så er den offentlige skole glemt nesten, ihvertfall når det gjelder økonomiske overføringer. Da er det friskoler og privatskoler "for alle penga".