Venstre vil ha ”kjærestevisum” for borgere fra land utenfor Europa og Nord-Amerika

På bloggen til Lars-Henrik Michelsen kan man lese at han i Stortinget fremmet et forslag om ”kjærestevisum” i inntil et år for borgere fra land som det er visumplikt for å reise til Norge og som er kjæreste med en nordmann. Argumentasjonen til Michelsen er: Norske statsborgere oppholder seg stadig mer utenlands, både oftere og i lengre tidsintervaller. Hensikten kan være jobb, studier, forretningsvirksomhet eller ferie. Derfor er det helt naturlig at flere norske statsborgere også finner seg livsledsagere i de land de oppholder seg. Kjærligheten kjenner ingen landegrenser.











Det norske regelverket for visum og opphold i Norge er imidlertid ikke tilpasset den nye virkeligheten på dette området. Selv om hvert femte ekteskap som inngås i Norge i dag er mellom en nordmann og en utlending (SSB 2003), har forslagstillerne blitt gjort kjent med at et stivbent regelverk kan skape problemer for slike kjærlighetsforhold. Det dreier seg ofte om en rigid tolkning av forsørgerregler, eller lang behandlingstid for søknad om familiegjenforening. Par som har giftet seg blir ofte ikke trodd, og blir bedt om å ”bevise” sin kjærlighet.

Forslaget er greit nok og vi har sett nok av reportasjer om dette problemet. Men det merkelige er jo at Venstre ikke fremmet dette forslaget mens de selv satt i regjering.
I stedet ble faktisk reglene strammet inn under Bondevik II regjeringen, både når det gjaldt slike visum-saker og andre visum saker for borgere fra land uten for Vest-Europa og Nord-Amerika. Skal man innføre noe slikt ser jeg en tendens til at man favoriserer en gruppe turister fra enkelte land for å diskriminere andre grupper fra de samme landene.

I de siste 4 årene forut for Stolenberg II regjeringen har det blitt vanskeligere for bl.a. iranere med familie i Norge, å få visum. Som inngiftet i en iransk familie har min ene svoger i Iran i flere år prøvd i flere år å få visum til Norge for å reise alene å besøke min kone, og sine to andre søstre i Bergen. Men nei, han har blitt sendt som en kasteball mellom Teheran og Isfahan som ligger 400 kilometer syd for førstnevnte fordi ambassaden tror at han vil ”hoppe av” og bli værende i Norge, selv om han har kone, barn, en fast jobb og annen næringsvirksomhet på si i Iran. På bakgrunn av dette og helt generelt mener jeg det er feil av Venstre å plutselig favorisere utenlandske statsborgere fra land utenfor EØS og Nord-Amerika med norsk kjæreste. Skal dette ha noe for seg bør alle fra land utenfor Europa som vil reise på tur til Norge få visum dersom de kan fremskaffe en invitasjon, en returbillet og visse økonomiske garantier. For sjansen for at en kjæreste skal hoppe av, og gi faen i den norske kjæresten og kanskje stikke av til andre EØS-land er større enn at familiemedlemmer til nordmenn og innvandrere med fast opphold fra tredje verden skal bli værende i Norge. Michelsen snakker så varmt om at nordmenn skal få ha muligheten til å være kjærester med folk fra land utenfor EØS og EU. Hva med norske statsborgere som er av utenlandsk opprinnelse og tidligere asylanter eller som har fast opphold, som ikke har muligheten til å reise til deres opprinnelige hjemland på grunn av politiske forhold, men deres familiemedlemmer i hjemlandet har muligheten til å komme hit dersom UDI var litt mer fleksibel og drev med raskere saksbehandling. Innvandrere som har blitt norske statsborgere har også rett til et familieliv, og da er det naturlig at deres aller nærmeste familie i deres opprinnelsesland får muligheten til å komme. Å leve 20 eller 30 år alene i Norge og uten famlie uten å treffe sin familie er ikke lett skulle en tro. Derfor mener jeg om dette ”kjærestevisumet” skal ha noe for seg må dette komme inn under en felles ”pakke” for borgere fra land utenfor EØS og Nord-Amerika som har forbindelse eller kontakter i Norge enten det er kjærester eller familiemedlemmer som søstre, brødre eller barn hvor alle bør kunne få inntil et års visum uten et forferdelig tungvindt byråkrati. Derfor mener jeg forslaget til Michelsen er for ensidig og lite gjennomtenkt.