...og dessuten er han snusket

I lørdagens utgave av BA (17. juni) kunne man lese et glimrende innlegg av Erling Gjeldsvik med tittelen ”...og dessuten er han snusket” hvor han langer ut mot Hagen i forbindelse med bruken av partipenger til koseturer for Frp-representanter på Stortinget og deres ektefeller. Å gjengi hele innlegget ville være i strid med opphavsretten, men jeg tar meg den frihet å referere de viktigste poengene. Gjeldsvik innleder med å kalle Hagen for et rævholl eller rævholl, og rettferdiggjør denne karakteristikk med at hva skal man ellers kalle ”hykleren som i årevis har tordnet mot andre politikeres sløsing med skattebetalernes penger, samtidig som han selv har reist rundt og gasset seg under dekke av å være på studietur til noen av verdens fremste turistmål”.

Siden skriver han:

Frp-toppenes misbruk av midler som skulle vært andvendt til politisk arbeid kan vanskelig karakteriseres som annet enn svindel.

I årevis har Hagen vært den første til å etterse at Stortingets regler blir fulg. Han brisker seg med å være Stortingets fremste formalist, en prinsipprytter som kjenner lover og regler til bunn....

Så skriver Gjeldsvik: Når en mann med slik kompetanse ikke bare tøyer reglene milevidt utenfor deres intensjoner, men ganske enkelt ser bort fra dem og bruker offentlige midler til private formål begår han utvilsomt en kriminell handling. Med åpne øyne hadde Hagen vært en snuskete kommunalpolitiker, fremfor stortingets snuskete visepresident ville han hatt Økokrim på nakken for lengst.

Så skal jeg avslutte siteringen av Gjeldsvik hvor han skriver:

Det er noe neste rørende ved Frps ymse krumspring for å rettferdiggjøre dette pengesnusket. Siv Jensen tar kaken når hun prøver å argumentere for at koseturer for representantene med ektefeller, er en form for ekteskapsterapi, er stortingsrelevant arbeid. Er det mulig at noen kan ha tillitt til en statsministerkandidat som prøver å slå en slik plate i det norske folk?

Ja mer glimrende innlegg mot Hagen er det lenge siden jeg har lest, men tenk om Gjeldsvik hadde vært Stortingspolitiker, da hadde det blitt litt mer moro i Stortingssalen enn hva som er tilfelle i dag.