Miljøpolitikk

Det snakkes så mye om norsk miljøpolitikk at den er så ille. Man kan imidlertid trøste seg med at det er adskillig verre andre steder. I denne forbindelse kom jeg over en miljørapport for Iran med fokus på hovedstaden Tehran. Det er interssant og sjokkerende lesing.

Det står f.eks. :

"The biggest environmental problem Iran currently faces is air pollution, especially in the capital city of Tehran, but also in regional cities like Tabriz. About 1.5 million tons of pollutants are produced in Tehran annually, with carbon monoxide from car exhaust making up a large percentage of these pollutants. Most of Tehran's nearly 2 million cars are over 20 years old, with poor fuel efficiency and lacking catalytic converters and the ability to use lead-free gasoline. Many of these cars are domestically produced Paykans, manufactured by the Iran Khodro company. Leaky engines and cars spewing black smoke are a familiar sight contributing to the city's hazardous air pollution, as well as its infamous traffic snarls"

Og noe særlig bedre er det ikke andre steder i Iran, eller i andre land regionen som i Syria etter hva jeg har hørt er det enda verre. Selvsagt er det ikke noe argument for at vi skal forurense så mye vi vil, men det er et klart argument for at internasjonalt arbeid er veldig viktig. I denne forbindelse bør Norge arbeide for en økt miljøbevisshet i land som Iran, Syria og en mengde andre land i den "tredje verden" som har en hassardiøs biltrafikk som får vår rushtrafikk til å fremstå som en fredag-formiddag der (Fredag er deres Søndag). Dessuten vil nok et miljøsamarbeid med disse landene på sikt føre til en økt demokratisering og ikke minst muligheter til påvirke landene til en økt demokratisering.