Hvorfor er privat eierskap så jævli viktig??

På flere blåblogger kan man lese sutringen over at staten er medeiere i en mengde selskaper, og flere av dem er eierandelen oppe i 100 %. Blåbloggerne tror hele tiden at alt blir så mye bedre om Røkke, Hagen, Whilhelmsen, Friele eller en Døsvig eier disse selskapene.

Det argumenteres med at næringslivet må drive med det de er god på, og det er å drive ”butikk”, og at politikerne må drive med det de er god på. Man kan jo ikke være uenig i det, men jeg tror de lever på en illusjon hvis de tror at i styrerommene til de statseideselskapene sitter det tett i tett med politikerne.

Jeg gikk i gjennom en del av selskapene som staten eier for å se hvem som faktisk sitter i styrene, her fant jeg faktisk bare to politikere; en tidligere finansminister og en ordfører. Ellers var det mange med tung kompetanse innen næringsliv og finansvesen i styrene.

Så dere blåbloggere bør ikke klage så mye, for statens eierskap forvaltes på beste måte. Derfor kan man ha grunn for å påstå at her lukter det litt av særinteresser blant dere ”kapitaleiende” blåbloggere. Dere har vel lyst til å kjøpe dere en styreplass i DnBnor eller i Statoil. Det er vel der problemet ligger, ikke at staten eier så og så mange aksjer i en del selskaper. For hvert eneste blogginnlegg om offenltig eierskap og hva staten eier, så stiller jeg spørsmålet”Blir det så mye bedre om en eller annen Friele, Mohn, Røkke eller Døsvig eier et eller flere av disse selskapene som er i offentlig eie?”. Ikke en gang har jeg fått noe svar i retning av ”Jo, det blir jo mye bedre da”. Ingen har faktisk svart meg til nå. Dette bekrefter jo bare min antagelse om at her lukter det særinteresser, og intet annet.

Jeg for min del syntes det er bra at offentlige har eierandeler i en rekke norske selskaper, ikke fordi jeg har en veldig kollektivistisk atltruistisk tankegang, men med tanke på konsekvensene dersom staten ikke har aksjerandeler i DnBnor, Statkraft, Telenor, Kongsberggruppen osv. Konsekvensen i et fritt marked kan utmerket bli at Deutche Bank eller Barkley Bank kjøper opp DnBnor eller at France Telecom kjøper hele Telenor. Vi vet fra før at med større enheter blir tjenestene ikke alltid billigere og bedre, heller tvert imot, som oftest.